Bord

Dette er bibelversene som snakker om Bord

Dommerne 1 : 7
7 Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med tommelfingre og stortær hugget av sanket smuler under mitt bord. Gud har gitt meg lønn som fortjent for det jeg har gjort.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.

1. Samuelsbok 20 : 29
29 Kjære, la meg få dra, sa han, for vår slekt holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Om du ser på meg med velvilje, så la meg få dra av sted og hilse på mine slektninger! — Derfor er han ikke kommet til kongens bord.»

1. Samuelsbok 20 : 34
34 Han reiste seg fra bordet i brennende harme og smakte ikke mat den andre nymånedagen. Så opprørt var han for Davids skyld, for faren hadde ydmyket ham.

2. Kongebok 4 : 10
10 La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»

Johannes 2 : 15
15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres,

1. Krønikebok 28 : 16
16 vekten på gullet til skuebrødsbordene, hvert enkelt bord, og på sølvet til sølvbordene,

Malaki 1 : 7
7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter. Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?» Ved å si: «HERRENS bord kan vi vise forakt.»

Malaki 1 : 12
12 Men dere vanhelliger det når dere sier at Herrens bord er uverdig, at maten på det er foraktelig frukt.

1. Korinter 10 : 21
21 Dere kan ikke drikke både Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke delta både ved Herrens bord og ved onde ånders bord.

1. Korinter 10 : 21
21 Dere kan ikke drikke både Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke delta både ved Herrens bord og ved onde ånders bord.

2. Mosebok 31 : 18
18 Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

2. Mosebok 32 : 15
15 Så gikk Moses tilbake, ned fra fjellet med vitnesbyrdet, de to tavlene, i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og på baksiden.

2. Mosebok 34 : 29
29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet. Han hadde vitnesbyrdet, de to tavlene, i hendene da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham.

2. Mosebok 20 : 17
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.

2. Mosebok 24 : 12
12 Siden sa HERREN til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet ned for å veilede dem.»

5. Mosebok 4 : 13
13 Han kunngjorde sin pakt for dere, som han påla dere å holde, de ti bud som han skrev på to steintavler.

5. Mosebok 5 : 1 – 360

1 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.
2 HERREN vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
3 Det var ikke med våre fedre HERREN sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag.
4 Ansikt til ansikt snakket HERREN med dere på fjellet, ut av ilden.
5 Jeg sto den gangen mellom HERREN og dere og kunngjorde HERRENS ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6 Jeg er HERREN din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
8 Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.
9 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,
10 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
11 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn; for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
12 [10] Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik HERREN din Gud har befalt deg!
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du.
15 Husk at du selv var slave i Egypt da HERREN din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har HERREN din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik HERREN din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet HERREN din Gud gir deg.
17 Du skal ikke slå i hjel.
18 Du skal ikke bryte ekteskapet.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
22 Disse ordene talte HERREN med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere,
24 og sa: «Se, HERREN vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve.
25 Så hvorfor skal vi dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på HERREN vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26 For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd?
27 Gå du bort dit og hør hva HERREN vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det HERREN vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28 Da HERREN hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier.
29 Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og barna deres.
30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres!
31 Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil legge fram for deg alle budene, forskriftene og reglene som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg gir dem i eie.»
32 Så følg da trofast det som HERREN deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre!
33 Følg alltid den veien som HERREN deres Gud har pålagt dere å gå! Da skal dere få leve. Det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere tar til eie.