Bok

Dette er bibelversene som snakker om Bok

1. Mosebok 5 : 1
1 Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud.

4. Mosebok 5 : 23
23 Presten skal skrive ned disse forbannelsesedene på et blad og vaske dem av i det bitre vannet.

5. Mosebok 17 : 18
18 Når kongen har satt seg på tronen, skal han få laget en bokrull med en kopi av denne loven, skrevet av etter levittprestene.

5. Mosebok 31 : 9
9 Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar HERRENS paktkiste, og til alle de eldste i Israel.

5. Mosebok 31 : 24
24 Da Moses hadde skrevet ned denne lovens ord fra begynnelse til slutt i en bokrull,

5. Mosebok 31 : 26
26 Ta denne lovboken og legg den ned ved siden av paktkisten til HERREN deres Gud. Der skal den ligge som et vitne mot deg.

2. Kongebok 22 : 8
8 [67] Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel.» Hilkia ga rullen til Sjafan, og han leste den.

Josva 18 : 9
9 Mennene gikk av sted og dro gjennom hele landet. I en bokrull beskrev de byene i de sju landsdelene. Så gikk de tilbake til Josva, til leiren ved Sjilo.

Josva 10 : 13
13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende.

2. Samuelsbok 1 : 18
18 [2] og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:

1. Samuelsbok 10 : 25
25 [33] Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for HERRENS ansikt. Siden sendte han folket hjem, hver til sitt.

1. Krønikebok 29 : 29
29 Det som er å fortelle om David, fra først til sist, er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.

2. Krønikebok 12 : 15
15 Det som er å fortelle om Rehabeam, fra først til sist, står skrevet i profeten Sjemajas og seeren Iddos krønike, sammen med hans slektsregister. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.

2. Krønikebok 13 : 22
22 Det som ellers er å fortelle om Abia og alt han sa og gjorde, står skrevet i profeten Iddos kommentarer.

2. Krønikebok 26 : 22
22 Det som ellers er å fortelle om Ussia fra først til sist, har profeten Jesaja, sønn av Amos, skrevet opp.

2. Krønikebok 32 : 32
32 Det som ellers er å fortelle om Hiskia og den trofastheten han viste, det står skrevet i synene til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken om Judas og Israels konger.

Jesaja 8 : 1
1 [23] HERREN sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»

1. Krønikebok 27 : 24
24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke; for det kom vrede over Israel på grunn av dette. Tallet ble ikke ført opp i kong Davids krønike.

1. Kongebok 11 : 1 – 456

1 Kong Salomo elsket også mange andre utenlandske kvinner enn faraos datter. Det var kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittenes land.
2 De hørte til de folkene HERREN hadde talt om da han sa til israelittene: «Dere skal ikke blande dere med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de til å vende hjertet deres til sine guder.» Det var disse kvinnene Salomo holdt seg til og elsket.
3 Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans hjerte på avveier.
4 Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med HERREN hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.
5 [38] Salomo fulgte Astarte, sidonernes gudinne, og Milkom, ammonittenes motbydelige avgud.
6 Og han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og fulgte ikke HERREN fullt og helt slik hans far David hadde gjort.
7 På den tiden bygde Salomo en offerhaug for Kemosj, moabittenes motbydelige avgud, på den høyden som ligger midt imot Jerusalem, og en for Molok, den motbydelige avguden til ammonittene.
8 Dette gjorde han for alle de utenlandske konene sine, som tente offerild og bar fram slaktoffer for gudene sine.
9 Da ble HERREN harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra HERREN, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger
10 og gitt ham det budet at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter HERRENS bud.
11 Og HERREN sa til Salomo: «Siden du har oppført deg slik og ikke holdt min pakt og forskriftene som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en i din tjeneste.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra.
13 Likevel vil jeg ikke rive vekk hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.»
14 [39] Så reiste HERREN opp en motstander for Salomo. Det var edomitten Hadad, som tilhørte kongeætten i Edom.
15 Den gangen David slo Edom, dro hærføreren Joab opp for å gravlegge de falne. Han slo også i hjel alle menn i Edom.
16 I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17 Da flyktet Hadad til Egypt sammen med noen edomitter, noen av hans fars menn. Hadad var den gang ganske ung.
18 De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han ga Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19 Farao så med stor velvilje på Hadad og ga ham svigerinnen sin, søsteren til dronning Tahpenes, til kone.
20 Hun fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han i faraos hus, blant sønnene hans.
21 Mens Hadad var i Egypt, fikk han høre at David hadde gått til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død. Da sa han til farao: «La meg nå få dra hjem til mitt eget land.»
22 Farao spurte: «Hva er det du savner her hos meg siden du ber om å få dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men du må likevel sende meg av sted.»
23 [40] Gud reiste opp enda en motstander mot Salomo. Det var Reson, sønn av Eljada. Han hadde rømt fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24 Reson samlet folk omkring seg og ble høvding for en røverflokk. Den gang David drepte mange av dem, dro de til Damaskus. De slo seg ned der og gjorde seg til herrer i byen.
25 Reson var Israels motstander så lenge Salomo levde. Både han og Hadad voldte Israel skade. Reson var konge over Aram og avskydde Israel.
26 Jeroboam var sønn av Nebat fra Sereda i Efraim. Hans mor het Serua og var enke. Han var i Salomos tjeneste, men reiste seg mot kongen.
27 [41] Slik gikk det til da Jeroboam løftet sin hånd mot kongen: Salomo holdt på med å bygge Millo og tette sprekken i muren omkring sin far Davids by.
28 [42] Nå var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at den unge mannen gjorde godt arbeid, satte han ham til oppsynsmann over alt pliktarbeidet som Josefs hus måtte gjøre.
29 En gang på denne tiden gikk Jeroboam ut av Jerusalem. Da kom profeten Ahia fra Sjilo imot ham på veien. Ahia var kledd i en ny kappe. De to var alene ute på marken.
30 Ahia tok tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker
31 og sa til Jeroboam: Ta du ti stykker! For så sier HERREN, Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene.
32 Bare den ene stammen skal være hans for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
33 [43] Dette gjør jeg fordi de har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kemosj og ammonittenes gud Milkom. De har ikke gått på mine veier og har ikke gjort det som er rett i mine øyne. De har ikke holdt mine forskrifter og lover, slik hans far David gjorde.
34 Likevel vil jeg ikke ta noe av riket fra ham selv; jeg lar ham være hersker så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, han som jeg valgte ut, og som holdt budene og forskriftene mine.
35 Jeg vil ta riket ut av hendene på hans sønn og gi de ti stammene til deg.
36 Men én stamme vil jeg gi til hans sønn, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.
37 Deg lar jeg råde over alt det du ønsker; du skal bli konge over Israel.
38 Dersom du hører på alt det jeg pålegger deg, går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg og bygge deg et hus som blir stående, slik det jeg bygde for David, og jeg skal gi deg Israel.
39 Davids ætt vil jeg ydmyke for det som er gjort, men ikke for all fremtid.
40 Salomo forsøkte nå å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, som var konge der. Og han ble i Egypt til Salomo var død.
41 Det som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han utrettet, og om hans visdom, står skrevet i Salomos krønike.
42 I førti år var Salomo konge i Jerusalem og regjerte over hele Israel.
43 Så gikk Salomo til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.