blod

Dette er bibelversene som snakker om blod

3. Mosebok 17 : 11
11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.

Esekiel 16 : 6
6 Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i blod. Og jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev.» Jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev!»

Hebreerne 9 : 22
22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse.

1. Johannes 5 : 6
6 [11] Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod — ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.

1. Peter 1 : 19
19 det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.

Hebreerne 13 : 12
12 [28] Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.

3. Mosebok 17 : 14
14 For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal støtes ut.

1. Johannes 1 : 7
7 [1] Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.

1. Mosebok 9 : 4
4 [34] Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise.

3. Mosebok 7 : 27
27 Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt.

1. Johannes 5 : 8
8 Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.

Hebreerne 9 : 12 – 14
12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene.
14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

1. Peter 1 : 2
2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!

Romerne 5 : 9
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!

Apostlenes gjerninger 21 : 25
25 Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.»

Johannes’ åpenbaring 5 : 9
9 [27] De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.

Johannes’ åpenbaring 1 : 5
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod

Johannes’ åpenbaring 7 : 14
14 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

Matteus 26 : 28
28 [136] For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Kolosserne 1 : 20
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.

Apostlenes gjerninger 15 : 1 – 456

1 Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»
2 Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste.
3 Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria. Til stor glede for alle søsknene som var der, fortalte de hvordan hedningene hadde vendt om.
4 Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte dem om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
5 Men noen fra fariseerpartiet som hadde kommet til tro, sto fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
6 Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken.
7 Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro.
8 Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi.
9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres.
10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
11 Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.»
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
14 Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn.
15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:
16 Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny,
17 for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette
18 kjent fra evighet av.
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.
20 [69] Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
21 For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat.»
22 [70] Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
23 Med dem sendte de følgende brev: «Apostlene og de eldste, brødrene deres, hilser de søsknene som er av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.
25 Derfor ble vi enige om å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus.
26 Disse to har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
27 Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig.
28 Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene,
29 at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!»
30 Så ble de sendt ut, og de kom ned til Antiokia. Der samlet de alle og overbrakte brevet.
31 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.
33 De ble der en tid, og med ønske om fred lot søsknene dem reise tilbake til dem som hadde sendt dem.
34 [71] {{Men Silas fant at han burde bli der.}}
35 Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem.»
37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.
38 Men Paulus var bestemt på at ham skulle de ikke ta med, han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der.
39 Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,
40 mens Paulus valgte å ta med Silas. Så dro han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
41 Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.