betydningen av jubileum

Dette er bibelversene som snakker om betydningen av jubileum

3. Mosebok 25 : 10
10 [35] Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

3. Mosebok 25 : 8 – 12
8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år.
9 På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet.
10 [35] Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.
11 Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker.
12 For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.

Jesaja 61 : 1 – 11
1 Herren GUDS ånd er over meg, for HERREN har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet,
2 for å rope ut et nådens år fra HERREN og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger,
3 og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som HERREN har plantet for å vise sin herlighet.
4 De skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise det som før lå øde, de skal fornye ruinbyene som lå øde fra slekt til slekt.
5 Fremmede skal stå og gjete småfeet for dere, utlendinger skal være bønder og vindyrkere for dere.
6 Men dere skal kalles HERRENS prester. Tjenere for vår Gud skal dere hete. Dere skal spise av folkenes rikdom og overta deres prakt.
7 Før hadde dere dobbel skam og vanære. Nå skal de juble over sin del. Derfor skal de ha dobbel arv i landet, evig glede skal de få.
8 For jeg er HERREN, som elsker rett og hater ran og urett. I troskap gir jeg dem lønn og slutter en evig pakt med dem.
9 Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene, etterkommerne deres blant folkene. Alle som ser dem, skal forstå at de er en ætt som HERREN velsigner.
10 Jeg gleder meg i HERREN, min sjel jubler over min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe lik en brudgom som setter på seg prestelig turban, lik en brud som pynter seg med smykker.
11 For som jorden lar spirene vokse, som en hage lar frøene gro, slik skal Herren GUD la rettferdighet og lovsang spire fram for alle folkeslag.

3. Mosebok 25 : 13
13 I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.

3. Mosebok 25 : 1 – 55
1 HERREN sa til Moses på Sinai-fjellet:
2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for HERREN.
3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet.
4 Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for HERREN. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.
5 Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet.
6 Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg,
7 for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.
8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år.
9 På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet.
10 [35] Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.
11 Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker.
12 For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.
13 I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.
14 Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre.
15 Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden.
16 Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg.
17 Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er HERREN deres Gud.
18 Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet.
19 Landet skal gi sin grøde så dere kan spise dere mette og bo trygt der.
20 Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?»
21 Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år.
22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.
23 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg.
24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord.
25 [36] Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt.
26 Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn,
27 skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin.
28 Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.
29 Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til å innløse huset innen ett år etter salget.
30 Men blir det ikke innløst innen utgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.
31 Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.
32 Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom.
33 Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.
34 Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider.
35 Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg.
36 Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg.
37 Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.
38 Jeg er HERREN deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
39 Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40 Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.
41 Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom.
42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver.
43 Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud.
44 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere.
45 Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem,
46 og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.
47 Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt.
48 Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut,
49 eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv.
50 Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.
51 Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og slik kjøpe seg fri.
52 Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.
53 Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham.
54 Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans.
55 For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er HERREN deres Gud.

3. Mosebok 25 : 8
8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år.

Lukas 4 : 19
19 og rope ut et nådens år fra Herren.

Romerne 15 : 1
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv.

Salmene 41 : 11
11 Men du, HERRE, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjøre gjengjeld.

2. Mosebok 23 : 11
11 [46] Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine.

Romerne 14 : 1 – 23
1 Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.
2 [34] Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.
3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 [35] Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol,
11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.
12 [36] Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap {{for Gud}}.
13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.
14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.
15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser.
16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott.
17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.
19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.
20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall.
21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.
23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

Lukas 4 : 18
18 [35] Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri

Jesaja 58 : 11
11 HERREN skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.

2. Krønikebok 7 : 12 – 20
12 Da viste HERREN seg for ham om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn, og jeg har utvalgt dette stedet til offertempel for meg.
13 Nå kan det hende at jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og befaler gresshoppene å fortære landet eller sender pest iblant folket mitt.
14 Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.
15 Nå vil jeg holde øynene åpne og ørene vendt mot hver bønn som stiger opp fra dette stedet.
16 Jeg har utvalgt og helliget dette huset for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det.
17 Og du, så sant du vandrer for mitt ansikt slik din far David gjorde, og så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og lover,
18 da skal jeg la din kongetrone stå fast, etter den pakten jeg sluttet med din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å herske over Israel.»
19 Men hvis dere vender dere bort og forlater mine forskrifter og bud som jeg har gitt dere, så dere går og dyrker andre guder og tilber dem,
20 da skal jeg rykke dere opp fra det landet jeg har gitt dere. Og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Jeg gjør det til et ordtak og et spottord blant alle folk.

Johannes 8 : 32
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Romerne 15 : 1 – 33
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv.
2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.
3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.
5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.
6 Da kan dere samstemt og med én munn prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.
7 [37] Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.
8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene,
9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn.
10 Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11 Og igjen: Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag.
12 [38] Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre.
15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg
16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.
17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.
18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning,
19 [39] ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.
20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt.
21 For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.
22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere.
23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere
24 [40] og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.
25 [41] Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der.
26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.
28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse.
30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.
31 [42] Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer.
32 Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.
33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.

Efeserne 5 : 1 – 33
1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
2 [19] Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige.
4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!
5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.
6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
7 Gjør ikke felles sak med dem!
8 En gang var dere selv mørke, men nå — i Herren — er dere lys. Lev da som lysets barn!
9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
10 Prøv hva som er til glede for Herren!
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne.
13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
21 [20] Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.
30 [22] For vi er lemmer på hans kropp.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Habakkuk 2 : 14
14 Jorden skal fylles med kunnskap om HERRENS herlighet slik vannet dekker havbunnen.