babylon

Dette er bibelversene som snakker om babylon

Jeremia 51 : 58
58 Så sier HERREN over hærskarene: Babels brede murer skal jevnes med jorden og de høye portene brennes. Folkene strever til ingen nytte, det folkeslag har slitt for, går opp i flammer.

Jeremia 50 : 1 – 46
1 Dette ordet talte HERREN gjennom profeten Jeremia om Babel, landet til kaldeerne:
2 [111] Kunngjør det blant folkeslagene, la det høres! Løft banneret, la det høres! Skjul det ikke, men si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, og Marduk er slått av skrekk. Gudebildene er blitt til skamme, avgudene er slått av skrekk.
3 For et folkeslag fra nord rykker fram og gjør landet til ødemark så ingen kan bo der; både mennesker og dyr flykter og drar bort.
4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal israelittene komme og judeerne sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud.
5 De spør etter Sion, dit vender de ansiktet: «Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri blir glemt!»
6 Folket mitt var bortkomne sauer, gjeterne førte dem vill, på avveier i fjellene. De gikk fra fjell til haug og glemte hvor de skulle hvile.
7 Alle som traff dem, ville fortære dem. Fienden sa: «Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot HERREN, han som er deres rette beitemark, HERREN, fedrenes håp.»
8 Flykt bort fra Babel, dra ut av kaldeernes land, gå som bukker foran flokken.
9 For se, jeg vekker en stor forsamling av folkeslag fra landet i nord og fører dem opp mot Babel. De stiller opp til strid mot byen og inntar den. De skyter piler som en dyktig kriger, en som aldri vender tomhendt tilbake.
10 Kaldeernes land blir til krigsbytte, alle som plyndrer det, blir mette, sier HERREN.
11 Nå kan dere være glade, nå kan dere juble, dere som plyndret min eiendom. Dere hopper som kalver i gresset og vrinsker som sterke hingster.
12 Deres mor står med dyp skam, hun som fødte dere, blir til spott. Se, hun er sist av folkeslagene, en ørken, tørt land, en ødemark.
13 Fordi HERREN er harm, skal ingen bo der, hele landet skal bli til en ørken. Alle som går forbi Babel, skal grøsse og plystre hånlig over sårene hun har fått.
14 Still dere opp rundt Babel, alle bueskyttere! Skyt mot henne, spar ikke på pilene, for hun har syndet mot HERREN.
15 Løft hærrop mot henne fra alle kanter! Hun overgir seg! Støttene hennes er falt, murene brutt ned. For dette er HERRENS hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne slik hun selv har gjort!
16 Utrydd av Babel den som sår, og den som svinger sigden når det er tid for å høste. Fra sverdet som herjer, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
17 Israel var en sau som gikk vill, løver hadde drevet ham på flukt. Først åt Assurs konge ham opp, så har kong Nebukadnesar av Babel gnagd av beina.
18 Derfor sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil straffe kongen av Babel og landet hans slik jeg straffet kongen av Assur.
19 Så fører jeg Israel tilbake til beitemarkene hans. Han skal beite på Karmel og i Basan, på Efraims fjell og i Gilead skal han bli mett.
20 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal de lete etter Israels skyld, men den er ikke der, etter Judas synd, men den finnes ikke. For jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
21 [112] Dra opp mot Meratajim-landet og gå til angrep på det! Gå mot dem som bor i Pekod, forfølg dem med sverd og slå dem med bann! Gjør alt det jeg befaler deg, sier HERREN.
22 Det er krigslarm i landet, et stort sammenbrudd.
23 Knust og knekket er hele verdens hammer. En ødemark blant folkeslagene er Babel blitt.
24 Jeg satte snarer for deg, Babel, og før du visste av det, var du fanget. Du ble funnet og grepet fordi du gikk til strid mot HERREN.
25 HERREN har åpnet våpenlageret og tatt fram sin harmes våpen, for Herren, hærskarenes GUD, har arbeid å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter! Lukk opp kornkamrene, kast kornet opp i hauger, slå det med bann og ødelegg det, la ingenting bli igjen!
27 Hugg alle oksene deres med sverd, send dem til slakting. Ve dem! Deres dag er kommet, tiden da de kreves til regnskap.
28 Hør, de flykter og kommer seg bort fra Babel for å fortelle i Sion at HERREN vår Gud har tatt hevn, hevn for sitt tempel.
29 Kall bueskytterne sammen mot Babel, alle som kan spenne en bue. Omring byen fra alle kanter, la ingen slippe unna! La Babel få igjen for sine gjerninger, gjør mot henne som hun selv har gjort. For hun har handlet i overmot mot HERREN, mot Israels Hellige.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på torgene, alle krigerne hennes skal omkomme den dagen, sier HERREN.
31 Jeg kommer over deg, du overmodige, sier Herren, hærskarenes GUD. For nå er dagen kommet for deg, tiden da jeg krever deg til regnskap.
32 Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt omkring.
33 Så sier HERREN over hærskarene: Israelittene er undertrykt, judeerne også. Alle som førte dem i fangenskap, holder dem fast, de nekter å slippe dem fri.
34 Men han som løser dem ut, er sterk, HERREN over hærskarene er hans navn. Han skal føre saken deres og gi jorden ro, men uroe dem som bor i Babel.
35 Sverd mot kaldeerne! sier HERREN. Sverd mot dem som bor i Babel, mot hennes stormenn og vismenn!
36 Sverd mot orakelprestene! De er tåpelige. Sverd mot krigerne! De skal bli slått av skrekk.
37 Sverd mot hester og vogner, mot alt blandingsfolket der! De blir som kvinner. Sverd mot skattkamrene! De blir plyndret.
38 [113] Tørke mot vannet! Det tørker bort. For dette er gudebildenes land. De blir gale av skrekkbildene sine.
39 Derfor: Ørkendyr og hyener skal slå seg ned, og strutser skal holde til der. Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40 Det skal gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier HERREN. Ingen skal bo der, ikke et menneske slå seg ned.
41 Se, det kommer et folk fra nord, et stort folkeslag og mange konger bryter opp fra jordens ytterste ende.
42 De har bue og sabel i hånden, de er grusomme og viser ingen nåde. Larmen drønner som havet. På hester kommer de ridende, rustet til krig mot deg, datter Babel.
43 Da kongen av Babel hørte ryktet om dem, ble hendene hans slappe. Trengsel grep ham, rier som hos en fødende kvinne.
44 Se, lik løven som kommer opp fra den tette Jordan-skogen til sletten som alltid er grønn, slik skal jeg på et øyeblikk jage dem bort fra landet. Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
45 Derfor, hør hvilken beslutning HERREN har fattet om Babel, hvilken plan han har lagt mot kaldeernes land. Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort, og beitemarkene deres skal bli øde.
46 Ropet «Babel er tatt!» får jorden til å skjelve, og skriket skal høres blant folkeslagene.

Johannes’ åpenbaring 17 : 1 – 18
1 [46] En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann.
2 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»
3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri.
5 På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»
6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Full av undring så jeg henne.
7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn.
8 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme.
9 [47] Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger.
10 Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund.
11 Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte.
12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time.
13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret.
14 De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»
15 Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.
16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt.
18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»

Johannes’ åpenbaring 16 : 19
19 [44] Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin.

Johannes’ åpenbaring 18 : 1 – 24
1 Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.
2 [48] Med mektig røst ropte han: «Falt, falt er Babylon den store! Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder, et skjulested for alle urene ånder, et skjulested for alle urene fugler, et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.»
4 Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
5 For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp.
7 Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus. For hun sier i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av.’
8 Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner.
10 Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve du store by, Babylon, du mektige by! På en eneste time kom dommen over deg.»
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger:
12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor,
13 kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.»
15 Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge
16 og si: «Ve, ve over den store by, som var kledd i lin og purpur og skarlagen, og som glitret av gull og edelstener og perler!
17 På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.» Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?»
19 [49] Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.»
20 — Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer.
22 I deg skal det aldri mer høres lyd av harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere. I deg skal det aldri mer finnes håndverkere av noe slag. I deg skal det aldri mer høres lyd av kvernstein som durer.
23 I deg skal det aldri mer skinne lys fra noen lampe. I deg skal det aldri mer høres stemmer av brudgom og brud. For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden, og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige, fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»

2. Kongebok 24 : 7
7 [78] Kongen i Egypt dro nå ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt land som tilhørte ham, fra Egypterbekken til elven Eufrat.

Salmene 137 : 8
8 Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss.

Jeremia 32 : 28
28 Derfor, sier HERREN, gir jeg denne byen i kaldeernes hender, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel, og han skal innta den.

Jeremia 46 : 13 – 26
13 Ordet som HERREN talte til profeten Jeremia da kong Nebukadnesar av Babel kom for å slå Egypt:
14 [95] Kunngjør det i Egypt, la det høres i Migdol, la det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still opp og gjør deg klar! For sverdet fortærer rundt omkring deg.
15 [96] Hvorfor flyktet Apis, din sterke okse? Han kunne ikke holde stand, for HERREN har drevet ham bort.
16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt over hverandre. Da sa de: «Kom, la oss vende tilbake til folket vårt, til landet der vi er født, bort fra det herjende sverdet!»
17 Der skal de gi farao, kongen i Egypt, navnet «Krigslarm som kom for sent».
18 Så sant jeg lever, sier Kongen — HERREN over hærskarene er hans navn: Som Tabor blant fjellene kommer han, som Karmel ute ved havet.
19 Pakk tingene dine for eksil, du som bor hos datter Egypt. For Nof skal bli til en ødemark, lagt øde så ingen kan bo der.
20 Egypt er en prektig kvige, men en klegg fra nord slår seg ned på den.
21 Leiesoldatene hennes er som gjødde kalver, de snur og flykter sammen, de holder ikke stand. For ulykkesdagen er kommet over dem, regnskapets tid.
22 Hun hveser lik en slange som glir bort, for de rykker fram med en hær. De kommer mot henne med økser som tømmerhoggere.
23 De hugger skogen hennes ned, sier HERREN, den er blitt for tett. De er flere enn gresshopper, det er ikke tall på dem.
24 Datter Egypt blir til skamme, hun overgis til folket i nord.
25 [97] HERREN over hærskarene, Israels Gud, sier: Nå vil jeg straffe Amon fra No, farao og Egypt, landets guder og konger, både farao og dem som stoler på ham.
26 Jeg gir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel og tjenerne hans. Men siden skal hun bo i landet som i gamle dager, sier HERREN.

1. Mosebok 10 : 10
10 Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.

Daniel 3 : 1
1 [6] Kong Nebukadnesar laget en statue av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og stilte den opp i Dura-dalen i provinsen Babel.

Daniel 2 : 21 – 38
21 Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand.
22 Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.
23 Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, det kongen vil vite, har du gjort kjent for oss.
24 Så gikk Daniel til Arjok, som hadde fått befaling av kongen om å gjøre ende på vismennene i Babel. Han sa til ham: «Gjør ikke ende på vismennene i Babel. Før meg fram for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.»
25 Da skyndte Arjok seg og førte Daniel fram for kongen og sa til ham: «Blant jødene som er her i eksil, har jeg funnet en mann som kan fortelle kongen tydningen.»
26 Kongen tok til orde og spurte Daniel, som ble kalt Beltsasar: «Er du i stand til å fortelle meg både drømmen som jeg har sett, og tydningen?»
27 Daniel tok til orde og svarte kongen: «Mysteriet som kongen spør om, kan ingen vismann eller åndemaner, drømmetyder eller tegntyder fortelle kongen.
28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i hodet mens du lå i sengen:
29 Da du lå i sengen, konge, kom det opp tanker om hva som skal skje i fremtiden. Han som åpenbarer mysterier, fortalte deg det som skal skje.
30 Det er ikke fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever, at dette mysteriet er blitt åpenbart for meg, men for at kongen skal få vite tydningen, så du får kjenne ditt hjertes tanker.
31 Konge, i synet så du en kolossal statue. Den var stor og strålte sterkt. Den sto framfor deg og så skremmende ut.
32 Hodet på statuen var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av bronse.
33 Beina var av jern og føttene dels av jern, dels av leire.
34 Mens du så på, ble en stein revet løs, uten at noen hånd rørte ved den, og den traff statuen på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
35 Da ble alt sammen knust, både jernet og leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassen om sommeren. Vinden tok det, og det fantes ikke mer. Men steinen som hadde truffet statuen, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen.
37 Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!
38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull.

1. Peter 5 : 13
13 [17] Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.