baal

Dette er bibelversene som snakker om baal

Jeremia 23 : 13
13 Hos profetene i Samaria har jeg sett frastøtende ting. De profeterte ved Baal og førte Israel, folket mitt, på villspor.

Jeremia 7 : 9
9 Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner.

Jeremia 2 : 8
8 [3] Prestene spurte ikke: «Hvor er HERREN?» De lovkyndige kjente meg ikke, gjeterne satte seg opp mot meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte dem som ikke kan hjelpe.

2. Kongebok 23 : 5
5 Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde satt til å tenne offerild på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som tente offerild til Baal, til solen og månen, til stjernebildene og hele himmelens hær.

1. Samuelsbok 7 : 4
4 [24] Da fjernet israelittene Baal-gudene og Astarte-bildene og tjente bare HERREN.

Hosea 2 : 16 – 17
16 Og den dagen, sier HERREN, skal hun kalle meg «Min mann». Hun skal ikke lenger kalle meg «Min Baal».
17 Jeg vil fjerne Baal-navnene fra hennes munn, de skal ikke nevnes ved navn mer.

2. Kongebok 21 : 3
3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste altere for Baal og laget en Asjera-stolpe, slik Ahab, kongen i Israel, hadde gjort. Og han tilba og dyrket hele himmelens hær.

Dommerne 2 : 10 – 23
10 Snart var hele dette slektsleddet forent med sine fedre. Etter dem vokste det opp et nytt slektsledd som verken kjente HERREN eller visste hva han hadde gjort for Israel.
11 [4] Da gjorde israelittene det som var ondt i HERRENS øyne. De dyrket Baal-gudene
12 og forlot HERREN, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De fulgte andre guder, guder fra folkene som bodde omkring, og tilba dem. Slik gjorde de HERREN rasende.
13 [5] De forlot HERREN og dyrket Baal og Astarte-bildene.
14 Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han overlot dem til fiendene omkring, og de kunne ikke stå seg mot dem.
15 Overalt hvor de dro fram, var HERRENS hånd imot dem og rammet dem med ulykke, slik HERREN hadde sagt, og som HERREN hadde sverget. De kom i stor nød.
16 Da lot HERREN det stå fram dommere som berget dem ut av hendene på røverne.
17 Men heller ikke dommerne adlød de. De drev hor med andre guder og tilba dem. De var snare til å bøye av fra den veien fedrene deres hadde fulgt da de adlød HERRENS bud. De gjorde ikke som fedrene.
18 Hver gang HERREN lot en dommer stå fram hos dem, var HERREN med dommeren og reddet dem ut av hendene på fiendene så lenge dommeren levde. For HERREN fikk medlidenhet med dem når de sukket under dem som plaget og undertrykte dem.
19 Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen og brakte mer ødeleggelse enn fedrene hadde gjort. De fulgte andre guder og dyrket og tilba dem. De fortsatte å være trassige og gjøre det onde.
20 Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel, og han sa: «Dette folket har brutt den pakten jeg påla fedrene deres, og ikke lyttet til det jeg har sagt.
21 Derfor vil jeg ikke lenger drive ut for dem et eneste av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
22 For gjennom dem skal Israel settes på prøve: Vil de eller vil de ikke holde seg til HERRENS vei og gå på den, slik som fedrene deres har gjort?»
23 Derfor lot HERREN disse folkeslagene være igjen i stedet for å drive dem bort straks; og han overga dem ikke i Josvas hender.

2. Kongebok 17 : 16
16 [51] De forlot alle de budene som HERREN deres Gud hadde gitt dem. De laget seg to støpte kalver og reiste en Asjera-stolpe. De bøyde seg og tilba hele himmelens hær og dyrket Baal.

2. Krønikebok 33 : 3
3 [68] Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper, og han tilba og dyrket hele himmelens hær.

2. Krønikebok 28 : 2
2 Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget til og med støpte bilder for Baal-gudene.

2. Kongebok 10 : 18 – 25
18 Siden samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Ahab dyrket Baal litt; Jehu vil dyrke ham mye.
19 Kall nå alle Baals profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen må utebli, for nå skal jeg holde en stor offerfest for Baal. Hver den som ikke møter fram, skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Baal.
20 «Rop ut en hellig høytidssamling for Baal!» sa han, og det gjorde de.
21 Jehu sendte bud rundt om i hele Israel, og alle Baal-dyrkerne kom. Det var ingen som unnlot å komme. Da de gikk inn i Baals tempel, ble huset fullt fra ende til annen.
22 Så sa han til mannen som hadde tilsyn med kleskammeret: «Ta fram klær til alle Baal-dyrkerne!» Og han hentet drakter til dem.
23 Da Jehu, sammen med Jonadab, sønn av Rekab, kom inn i Baal-tempelet, sa han til Baal-dyrkerne: «Se nøye etter at det bare er Baal-dyrkere blant dere, ikke en eneste som dyrker HERREN.»
24 Så gikk de inn for å bære fram slaktoffer og brennoffer. Men Jehu satte åtti mann utenfor tempelet og sa: «Den som lar noen slippe unna av de menn jeg gir i deres hender, skal selv bøte med livet.»
25 Da de var ferdige med å bære fram brennofferet, sa Jehu til livvakten og våpenbærerne: «Gå inn og hugg dem ned! Ikke én mann må slippe ut!» Livvakten og våpenbærerne hogg dem ned med sverd og lot likene ligge. Så gikk de inn i det indre av Baal-tempelet,

Dommerne 6 : 25 – 32
25 [10] Samme natt sa HERREN til Gideon: «Ta ungoksen som din far eier, og den andre oksen, den som er sju år gammel! Riv ned din fars Baal-alter og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
26 Så skal du på fastsatt måte bygge et alter for HERREN din Gud på toppen av denne festningen. Ta den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-stolpen som du har hugget ned.»
27 Gideon tok med seg ti av tjenerne sine og gjorde som HERREN hadde sagt. Men han var redd for familien sin og folket i byen; derfor gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
28 Da folk i byen sto opp om morgenen, se, da var Baal-alteret revet og Asjera-stolpen som sto ved siden av, hugget ned. På det nybygde alteret var den andre oksen blitt ofret.
29 Da sa de seg imellom: «Hvem kan ha gjort dette?» Da de undersøkte og spurte seg for, ble det sagt at det var Gideon, sønn av Joasj, som hadde gjort det.
30 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal-alteret og hugget ned Asjera-stolpen som sto ved siden av det.»
31 Men Joasj sa til alle som sto omkring ham: «Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe ham? Den som strider for ham, skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud, så la ham stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans.»
32 [11] Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham, siden han har revet ned alteret hans!»

2. Krønikebok 24 : 7
7 For den gudløse Atalja og sønnene hennes har trengt seg inn i Guds hus og til og med brukt alt det hellige fra HERRENS hus for Baal-gudene.»

1. Kongebok 18 : 24 – 29
24 Så kan dere påkalle guden deres ved navn, og jeg vil påkalle HERREN ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det være slik!»
25 Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest. Påkall så navnet til guden deres, men tenn ikke ild!»
26 Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og påkalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist.
27 Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.»
28 Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem.
29 [57] Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem.

Johannes’ åpenbaring 17 : 1 – 18
1 [46] En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann.
2 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»
3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri.
5 På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»
6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Full av undring så jeg henne.
7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn.
8 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme.
9 [47] Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger.
10 Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund.
11 Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte.
12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time.
13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret.
14 De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»
15 Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.
16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt.
18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»

Dommerne 10 : 6
6 Igjen gjorde israelittene det som var ondt i HERRENS øyne. De dyrket Baal-gudene og Astarte-bildene, de dyrket gudene til folkene i Aram, Sidon og Moab, og de dyrket ammonittenes og filisternes guder. De forlot HERREN, de tjente ikke ham.

2. Kongebok 23 : 4
4 Siden befalte kongen øverstepresten Hilkia, og prestene under ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra HERRENS tempel alle de gjenstandene som var laget for Baal og Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, på avsatsene i Kedron-dalen, og asken førte han til Betel.

Jeremia 32 : 35
35 De bygde offerhauger for Baal i Ben-Hinnom-dalen for å ofre sønnene og døtrene sine til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde.

1. Kongebok 18 : 1 – 46
1 Så gikk det lang tid. I det tredje året kom HERRENS ord til Elia, og det lød slik: «Gå og tre fram for Ahab! Jeg vil sende regn over jorden.»
2 Elia gikk av sted og trådte fram for Ahab. Det var stor hungersnød i Samaria.
3 Da kalte Ahab til seg Obadja, som var borgherre. Obadja hadde dyp ærefrykt for HERREN.
4 Den gang Jesabel ville utrydde HERRENS profeter, tok han hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.
5 Nå sa Ahab til ham: «Kom, la oss dra gjennom landet, til alle kilder og bekker! Kanskje vi kan finne gress nok til å holde hester og muldyr i live og slippe å slakte noen av dyrene.»
6 Så delte de landet mellom seg; de skulle dra gjennom det hver for seg. Ahab fór én vei og Obadja en annen.
7 Mens Obadja var på veien, fikk han med ett se Elia, som kom imot ham. Obadja gjenkjente ham, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det virkelig deg, min herre Elia?»
8 Han svarte: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre at Elia er her.»
9 Men Obadja sa: «Hvilken synd har jeg gjort siden du gir din tjener i hendene på Ahab og lar ham drepe meg?
10 Så sant HERREN din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å spørre etter deg. Når de så sa: Han er ikke her, lot han disse riker og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11 Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her!
12 Når jeg nå går fra deg, rykker HERRENS ånd deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Kommer jeg så og forteller dette til Ahab og han ikke finner deg, dreper han meg. Og jeg, din tjener, har da fryktet HERREN helt fra ungdommen av.
13 Har ingen fortalt deg, herre, hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte HERRENS profeter? Da skjulte jeg dem, hundre i tallet, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.
14 Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her. Da dreper han meg!»
15 Da sa Elia: «Så sant hærskarenes HERRE lever, han som jeg tjener: I dag vil jeg tre fram for kongen.»
16 Obadja oppsøkte Ahab og fortalte ham dette. Ahab gikk så for å møte Elia.
17 Med det samme Ahab fikk se Elia, sa han: «Nå, der er du, du som fører ulykke over Israel!»
18 Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt HERRENS bud og fulgt Baal-gudene.
19 Men send nå bud omkring og la hele Israel samles hos meg på Karmel-fjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord!»
20 Så sendte Ahab bud omkring til alle israelittene og kalte profetene sammen på Karmel-fjellet.
21 Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er HERREN Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av HERRENS profeter. Men av Baals profeter er det fire hundre og femti.
23 La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild på.
24 Så kan dere påkalle guden deres ved navn, og jeg vil påkalle HERREN ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det være slik!»
25 Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest. Påkall så navnet til guden deres, men tenn ikke ild!»
26 Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og påkalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist.
27 Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.»
28 Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem.
29 [57] Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem.
30 Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen HERRENS alter, som var revet ned.
31 Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som HERREN hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.»
32 [58] Av disse steinene bygde han et alter i HERRENS navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to sea såkorn.
33 Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden.
34 Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang.
35 Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann.
36 Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «HERRE, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette.
37 Svar meg, HERRE! Svar meg, så dette folket skjønner at du, HERRE, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.»
38 Da fór HERRENS ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften.
39 Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «HERREN, han er Gud! HERREN, han er Gud!»
40 Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
41 Siden sa Elia til Ahab: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører lyden av styrtregn.»
42 Da gikk Ahab opp for å spise og drikke. Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
43 Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingenting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!»
44 Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky, ikke større enn en menneskehånd, stige opp av havet.» Da sa Elia: «Gå og si til Ahab at han må spenne for og kjøre ned, så regnet ikke skal hefte ham.»
45 [59] I mellomtiden mørknet himmelen til med skyer og vind, og det begynte å striregne. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46 Men HERRENS hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel.