Dette er bibelversene som snakker om avgudsdyrkere
3. Mosebok 20 : 13
13 Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.
1. Korinter 6 : 9 – 10
9 [24] Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,
10 verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.
Romerne 1 : 26 – 27
26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.
27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
Kolosserne 3 : 5
5 [18] La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.
Johannes’ åpenbaring 21 : 8
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
Romerne 1 : 1 – 32
1 [1] Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,
2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.
3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,
4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.
5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.
6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.
7 [2] Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro.
9 Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner.
10 Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil.
11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere
12 — eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.
13 Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
14 [3] Grekere og barbarer, lærde og ulærde — alle står jeg i gjeld til.
15 Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.
17 [4] For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.
20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.
23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.
25 [5] De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.
27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
28 [6] De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder
30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene,
31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige.
32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
3. Mosebok 18 : 22
22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.
Galaterne 5 : 19 – 21
19 [28] Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,
21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.
Judas 1 : 7
7 På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.
Jakob 1 : 14 – 15
14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
1. Mosebok 19 : 1 – 38
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde ansiktet til jorden
2 og sa: «Hør, mine herrer! Ta inn i huset til deres tjener for natten. Der kan dere vaske føttene, og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra videre.» De svarte: «Nei, vi overnatter ute på torget.»
3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset.
5 [79] De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!»
6 Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg
7 og sa: «Brødre, gjør ikke en slik ugjerning!
8 Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.»
9 Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren.
10 Da strakte de to mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11 Mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet. De strevde forgjeves for å finne døren.
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra.
13 For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen.»
14 Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil HERREN ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Dra av sted! Ta med deg din kone og de to døtrene dine som er her, så du ikke blir revet bort når byen straffes!»
16 Men da han nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for HERREN hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjells så du ikke blir revet bort.»
18 Men Lot svarte dem: «Å nei, herre!
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne. Du har vist stor godhet mot meg og berget livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjells. For da kunne ulykken ramme meg, så jeg døde.
20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit, og den er så liten. La meg få rømme dit, så jeg kan berge livet! Byen er jo så liten.»
21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge.
22 [80] Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» — Derfor heter byen Soar.
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24 Da lot HERREN svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra — ned fra HERREN, fra himmelen.
25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken.
26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27 Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for HERRENS ansikt.
28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn.
29 Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30 Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellandet sammen med de to døtrene sine, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31 Den eldste datteren sa til den yngste: «Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann her i landet som kan gå inn til oss på vanlig måte.
32 Kom, la oss skjenke vin til far og ligge med ham, så vi kan holde liv i fars ætt!»
33 Og de skjenket vin til faren sin samme natt, og den eldste gikk inn og lå med faren sin. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør nå, i natt lå jeg med far. La oss skjenke vin til ham i natt også. Så går du inn og ligger med ham, så vi kan holde liv i ætten etter faren vår.»
35 Også den natten skjenket de vin til faren, og den yngste sto opp og lå med ham. Han merket ikke at hun la seg, og ikke at hun sto opp.
36 Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin.
37 [81] Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som finnes den dag i dag.
38 [82] Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.
Johannes’ åpenbaring 9 : 21
21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.
Hebreerne 13 : 4
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.
1. Tessaloniker 4 : 3 – 5
3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.
4 [10] Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære,
5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.
Johannes’ åpenbaring 22 : 15
15 Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.
1. Timoteus 1 : 10
10 dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære.
Romerne 9 : 27
27 Og Jesaja roper ut over Israel: Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
Johannes’ åpenbaring 22 : 14
14 Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.
Leave a Reply