åndelig gjennombrudd

Dette er bibelversene som snakker om åndelig gjennombrudd

1. Korinter 10 : 13
13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.

Jesaja 60 : 1 – 22
1 Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, HERRENS herlighet går opp over deg.
2 Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går HERREN opp, hans herlighet viser seg over deg.
3 Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang.
4 Løft blikket, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Sønnene dine kommer fra det fjerne, døtrene dine blir båret på armen.
5 Da skal du se det og stråle, hjertet skal skjelve og svulme. For havets skatter blir dine, folkeslagenes rikdom kommer til deg.
6 Kameler i mengde dekker deg, kamelfoler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba kommer, gull og røkelse har de med seg, de forkynner HERRENS pris.
7 Alt småfe fra Kedar samles hos deg, værer fra Nebajot står til din tjeneste. De skal ofres på mitt alter til glede for meg. Jeg vil pryde mitt herlige tempel.
8 Hvem er de som flyr som en sky, som duer til dueslaget?
9 [134] Fjerne kyster håper på meg. Tarsis-skipene er de første til å føre barna dine fra det fjerne, og sølvet og gullet med dem, for HERREN din Guds navn, for Israels Hellige, som gir deg herlighet.
10 Fremmede skal bygge opp murene dine, kongene deres skal tjene deg. I min harme har jeg slått deg, men i min nåde er jeg barmhjertig mot deg.
11 Portene dine skal alltid stå åpne, verken dag eller natt skal de stenges, så folkeslagenes rikdom kan bringes til deg og kongene deres føres fram.
12 For det folkeslag eller kongerike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne, og folkeslagene skal ryddes ut.
13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypresser sammen med gran og buksbom, til pryd for stedet hvor min helligdom står. Jeg vil ære stedet hvor jeg setter min fot.
14 Barna til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg ned for deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg HERRENS by, Sion, som tilhører Israels Hellige.
15 Før var du forlatt og foraktet, og ingen besøkte deg. Men nå gjør jeg deg stor for alltid, til glede fra slekt til slekt.
16 [135] Du skal få suge melk fra folkeslagene, av kongers bryst skal du suge. Du skal kjenne at jeg er HERREN, din frelser, Jakobs Mektige som løser deg ut.
17 Jeg kommer med gull i stedet for bronse, jeg kommer med sølv i stedet for jern, bronse i stedet for tre og jern i stedet for stein. Jeg lar fred ha tilsyn med deg og rettferdighet styre hos deg.
18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang.
19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men HERREN skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.
20 Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For HERREN skal være ditt lys for evig. Sørgedagene dine er til ende.
21 I ditt folk skal alle være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er et skudd i min hage, som hendene mine har laget til min ære.
22 Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folkeslag. Jeg er HERREN, når tiden er inne, lar jeg det skje i hast.

Jesaja 54 : 17
17 Hvert våpen som er smidd mot deg, skal mislykkes. Hver tunge som taler mot deg i retten, skal du kjenne skyldig. Dette er arven HERRENS tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier HERREN.

Ordspråkene 4 : 25 – 27
25 Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran!
26 Gjør stien jevn der foten skal gå, da blir alle dine veier trygge.
27 Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde!

Efeserne 6 : 12
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Apostlenes gjerninger 1 : 8
8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Johannes 8 : 32
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Galaterne 1 : 10
10 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker — eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.

1. Krønikebok 14 : 8 – 17
8 Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ut mot dem.
9 Filisterne kom og plyndret i Refa’im-dalen.
10 Da ba David Gud om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og HERREN svarte: «Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.»
11 [45] Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa han: «Gud har ved min hånd brutt igjennom fiendenes rekker, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim.
12 Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David ga beskjed om at de skulle brennes opp.
13 Men filisterne kom igjen og spredte seg ut over dalen.
14 [46] Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem. Gå rundt dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne.
15 Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, skal du gå til kamp. For da drar Gud ut foran deg for å slå filisternes hær.»
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser.
17 Davids navn ble kjent i alle land, og HERREN lot frykt for ham komme over alle folkeslag.

Romerne 12 : 1 – 21
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.
5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.
6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen,
7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise,
8 [32] og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.
10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!
12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Jesaja 58 : 1 – 14
1 Rop av full hals, spar deg ikke! La stemmen runge som et horn! Fortell mitt folk om deres lovbrudd og Jakobs hus om deres synder.
2 De søker meg dag etter dag og ønsker å kjenne mine veier. De ligner et folk som gjør det som er rettferdig, og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud. De spør etter mine rettferdige lover og ønsker å være nær Gud.
3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster, hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?» Se, på fastedagen gjør dere som dere vil, dere driver alle arbeidsfolk hardt.
4 Se, når dere faster, blir det strid og trette og slagsmål med urettferdige never. Dere faster ikke slik i dag at stemmen deres kan høres i det høye.
5 [132] Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter HERRENS vilje?
6 Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker,
7 å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og HERRENS herlighet følge etter deg.
9 Da skal du kalle, og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
10 om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag.
11 HERREN skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.
12 Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner, Den som setter i stand veier så folk kan bo der.
13 Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og HERRENS helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord,
14 da skal du ha din lyst i HERREN. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For HERRENS munn har talt.

Efeserne 1 : 3
3 [2] Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Efeserne 6 : 18
18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,

Jesaja 40 : 1 – 31
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2 Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra HERRENS hånd for alle sine synder.
3 En røst roper: Rydd HERRENS vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!
4 Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.
5 HERRENS herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For HERRENS munn har talt.
6 En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken.
7 Gresset tørker bort, blomsten visner når HERRENS ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress.
8 Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
10 Se, Herren GUD kommer med styrke, han hersker med sin arm. Se, hans lønn er med ham, de han vant, er foran ham.
11 Han gjeter sin flokk som en gjeter. Han samler lammene med armen, løfter dem opp i fanget, leder søyene.
12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd, måle himmelen med utspente fingre? Hvem kan samle jordens støv i et mål, veie fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
13 Hvem kan måle HERRENS ånd og gjøre sitt råd kjent for ham?
14 Hvem har han rådført seg med som kunne gi ham forstand, lære ham rettens vei, lære ham kunnskap og vise vei til innsikt?
15 Se, folkeslagene er som en dråpe i et spann, som et støvkorn på vektskålen blir de regnet. Se, fjerne kyster veier han som støv.
16 Selv Libanon har ikke ved nok og ikke dyr nok til brennoffer.
17 Alle folkeslag er ingenting for ham, som et tomt ingenting regner han dem.
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham?
19 Et gudebilde? En håndverker støper det, en gullsmed kler det med gull og smir sølvkjeder til det.
20 Et innviet morbærtre blir valgt ut, et tre som ikke morkner. En dyktig håndverker letes opp, for det skal reises et gudebilde som ikke vakler.
21 Vet dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått det fra jorden ble grunnlagt?
22 Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.
23 Han lar fyrstene bli til intet, jordens herskere til tomhet.
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner og stormen bærer dem bort som halm.
25 «Hvem vil dere sammenligne meg med, hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
26 Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.
27 Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for HERREN, min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28 Vet du ikke, har du ikke hørt? HERREN er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand.
29 Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.
30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
31 Men de som venter på HERREN, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Efeserne 3 : 20
20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,

1. Johannes 4 : 1 – 21
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
4 [10] Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.
15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Ordspråkene 14 : 29
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er.

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.