å være opprørt

Dette er bibelversene som snakker om å være opprørt

Matteus 5 : 44
44 [26] Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, {{velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,}} og be for dem som {{mishandler dere og}} forfølger dere.

Ordspråkene 29 : 11
11 En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.

Efeserne 4 : 26 – 27
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Gi ikke djevelen rom.

Ordspråkene 15 : 1
1 Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme.

Efeserne 4 : 26
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.

Romerne 12 : 19
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.

Efeserne 4 : 1 – 32
1 [16] Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått,
2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
7 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
8 Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.
9 [17] At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden.
10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.
11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,
12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,
13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.
15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
17 Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet,
18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet.
19 Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene.
23 Bli nye i sjel og sinn!
24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.
25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer.
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Gi ikke djevelen rom.
28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.
30 [18] Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.
31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap.
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Johannes 14 : 1 – 31
1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?
3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»
9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?
10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.
11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
12 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.
13 Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen.
14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.
16 [73] Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid:
17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.
19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.
20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
22 Judas — ikke Judas Iskariot — sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.
24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg.
25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg.
29 Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg.
31 Men verden må få vite at jeg elsker Far, og at jeg gjør som Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.

Hebreerne 8 : 12
12 For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres.

Kolosserne 3 : 12 – 14
12 [20] Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige,
13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.
14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.

Ordspråkene 21 : 19
19 Bedre å bo i ørkenlandet enn med en sint og trettekjær kvinne.

Matteus 5 : 22
22 [23] Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.

Efeserne 4 : 3
3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:

Matteus 18 : 15
15 [98] Dersom din bror gjør en synd {{mot deg}}, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.

Ordspråkene 12 : 1 – 28
1 Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.
2 Den som er god, vinner velvilje hos HERREN, den som legger onde planer, blir dømt skyldig.
3 Med urett kan ingen stå støtt, de rettferdiges rot kan ikke rikkes.
4 En dyktig kvinne er en krone for mannen, en udugelig er som verk i knoklene.
5 De rettferdige tenker på det som er rett, de urettferdige legger svikefulle planer.
6 De urettferdige taler og ligger på lur etter blod, tungen berger de rettskafne.
7 De urettferdige kastes over ende og blir borte, men de rettferdiges hus blir stående.
8 En mann får ros etter sin forstand, den som tenker vrangt, blir foraktet.
9 Bedre å bli hånt og ha en tjener enn å spille storkar og mangle mat.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag.
11 Den som dyrker sin jord, kan spise seg mett; den som jager etter tomhet, er uten forstand.
12 Den urettferdige vil sette onde snarer, de rettferdiges rot skal stå fast.
13 Svikefulle lepper blir en felle for den onde, den rettferdige slipper ut av nøden.
14 Enhver nyter godt av det munnen bærer fram, et menneske får lønn for det som det har gjort.
15 Den dumme holder sin vei for å være den rette, vis er den som hører på råd.
16 Den dumme viser straks sitt sinne, klok er den som tier når han krenkes.
17 Den som vitner sannferdig, taler rett, falske vitner farer med svik.
18 Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen.
19 Lepper som taler sant, skal bestå for alltid, løgnaktig tunge bare en liten stund.
20 De som tenker ut ondt, har svik i hjertet, glede får de som råder til fred.
21 Den rettferdige skal ikke rammes av noe ondt, de urettferdige får ulykke i fullt mål.
22 HERREN avskyr løgnaktige lepper, men gleder seg over dem som viser trofasthet.
23 Den kløktige skjuler sin kunnskap, dårene roper ut sin dumhet.
24 Flittig hånd får herske, latskap fører til slavekår.
25 Uro i hjertet tynger mannen, et godt ord gjør ham glad.
26 [24] Den rettferdige skal slippe unna det onde, veien de urettferdige går, fører dem vill.
27 Den late får ikke stekt sin mat, den flittige får rike skatter.
28 På rettferds sti er livet å finne, den veien er ikke dødens vei.

Filipperne 2 : 12 – 13
12 [10] Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt.
13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.