å være hellig

Dette er bibelversene som snakker om å være hellig

1. Peter 1 : 16
16 For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

1. Peter 1 : 15
15 Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.

3. Mosebok 11 : 44
44 For jeg er HERREN deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden.

3. Mosebok 19 : 2
2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, HERREN deres Gud, er hellig.

3. Mosebok 11 : 45
45 For jeg er HERREN som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

Apostlenes gjerninger 22 : 16
16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

Jakob 2 : 24
24 Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.

Hebreerne 11 : 7
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.

Jesaja 6 : 3
3 De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er HERREN Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.»

Efeserne 2 : 8 – 9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Filipperne 4 : 4 – 9
4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!
9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Apostlenes gjerninger 2 : 38
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Matteus 11 : 2 – 19
2 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte:
3 [53] «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
4 Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»
7 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?
8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott.
9 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!
10 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.
12 Fra døperen Johannes’ dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg.
13 For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes.
14 [54] Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.
15 Den som har ører, hør!
16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
17 ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’
19 [55] Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ — Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»

1. Peter 1 : 1 – 25
1 [1] Peter, Jesu Kristi apostel, hilser de utvalgte som lever som fremmede, spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,
2 de som er utvalgt slik Gud, vår Far, på forhånd hadde bestemt, og ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Nåde og fred være med dere i rikt mål!
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere,
5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.
6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser.
7 Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.
8 Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord,
9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.
10 Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få.
11 De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme.
12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den hellige ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter etter å se inn i.
13 [2] Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.
14 Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet.
15 Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.
16 For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
17 Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede.
18 [3] Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene,
19 det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.
20 Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende.
21 Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste Kristus opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.
22 Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte!
23 For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.
24 For alle mennesker er som gress og all deres prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av,
25 men Herrens ord varer til evig tid. Dette ordet er evangeliet som er forkynt for dere.

Dommerne 13 : 2 – 14
2 [30] Det var en mann fra Sora, fra Dan-slekten, han het Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn.
3 HERRENS engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn.
4 Pass derfor på at du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent!
5 [31] For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hodet hans, for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Med ham skal frigjøringen av Israel fra filisterne begynne.»
6 Kvinnen gikk til mannen sin og sa: «Det kom en gudsmann til meg. Han så ut slik som Guds engel ser ut, og fylte meg med stor frykt. Jeg spurte ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke hva han het.
7 Han sa til meg: Du skal unnfange og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk og spis ikke noe urent! For gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv til den dagen han dør.»
8 Da ba Manoah til HERREN. «Hør meg, Herre», sa han. «La den gudsmannen du sendte, komme hit til oss igjen og fortelle oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
9 Gud hørte Manoahs bønn. Guds engel kom igjen til kvinnen en gang hun satt ute på marken. Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.
10 Da skyndte kvinnen seg og løp av sted. Hun sa til mannen sin: «Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen.»
11 Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: «Er du den mannen som talte til min kone?» «Ja», svarte han.
12 Da sa Manoah: «Når det nå går slik som du har sagt, hvordan skal vi da oppføre oss overfor gutten, og hva skal vi gjøre med ham?»
13 HERRENS engel svarte Manoah: «Alt det jeg nevnte for din kone, må hun passe seg for.
14 Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, må hun rette seg etter.»