INNLEGG

*Studer skriftstedet:* _2 Mosebok 32:11-12- Og Moses bad Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor blir din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor makt, og med en mektig hånd? Hvorfor skulle egypterne tale og si: For ulykke førte han dem ut for å drepe dem på fjellene og fortære dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og omvend deg fra dette onde mot ditt folk. *(KJV)*_ *UNDERLAG* Ofte når det snakkes om ‘underkastelse’, driver tankene våre oss til konen og mannens synspunkt. Når vi ser på underkastelse i denne retningen, snakker vi om ære, respekt og forståelse for de som dekker deg åndelig. I dagens diskusjon vil jeg nevne noe om de som står på kontoret som vi underordner oss. Disse kan være våre åndelige fedre, ledere og foreldre. Historien i 2. Mosebok 32 handler om at Israels barn gjorde seg en gud å tilbe mens Moses ennå var på fjellet sammen med Herren; Herren blir sint og ønsker å fortære dem og gjøre Moses til en stor nasjon. Som en Guds tjener bør Moses holdning til Guds vrede for sitt folk lære at du kan snu skjebnen til de som er underkastet deg, til Guds ære. Moses minnet Herren om sitt løfte til Abraham, Isak og Jakob, og på grunn av det forandret Gud sin tankegang overfor sitt folk. Israels barn kom til å bli fortært på grunn av deres ulydighet mot Gud, men som en åndelig far søkte Moses Herren for å gjenopprette deres skjebne og hensikt. Det er til din ære som minister å sørge for at folket som er underkastet deg, ikke går ut av vilje og ikke mister dem. Det er derfor du er der for å veilede, undervise, veilede og be for deres bevaring. Du står på kontoret hvor du direkte kan henvende deg til Gud og få ham til å endre mening om deres skjebne. *_Priset være Gud!!_* *Videre studier* 2. Mosebok 32:1-14. 1Timoteus 5:17 *Nugget*: Israels barn skulle bli fortært på grunn av deres ulydighet mot Gud, men som en åndelig far søkte Moses Herren for å gjenopprette deres skjebne og hensikt. Det er til din ære som minister å sørge for at folket som er underkastet deg, ikke går ut av vilje og ikke taper. *Bønn*: Jeg opphøyer ditt navn mester. Du er verdig all ære og ære. Takk for sannheten du har åpenbart for meg. Som prest bevarer jeg de som er underkastet meg gjennom bønn og mitt forhold til deg. Jeg vandrer i hensikt fordi jeg blir ledet av din Ånd i Jesu Kristi navn. *Amen*