FRELSE

FRELSE Det er ikke det kristen frelse handler om å følge en liste over hva man må og ikke må gjøre. Romerne 3:20 lyder: “ingen skal bli erklært rettferdig i hans [Guds] øyne ved å holde loven.” Apostlenes gjerninger 16 gir ett eksempel på de mange eventyrene og utfordringene som den tidlige kristne kirke står overfor. Den forteller om Paulus og Silas forkynnelse, deres forfølgelse og fengsling. I stedet for å føle seg motløs, ba de to kristne mens de satt i fengsel og sang salmer. Et jordskjelv rystet fengselet, dørene åpnet seg, og lenkene til alle fangene ble løst. Fangevokteren, svært bekymret, nærmet seg de to, falt for dem og ba: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» Paulus og Silas svarte: “Tro på Herren Jesus, og du skal bli frelst …” (Apg 16:30-31). Passasjen er viktig i forhold til temaet frelse eller teknisk sett soteriologi. I hverdagsspråket har frelse å gjøre med hvordan vi blir frelst eller befridd fra vår falne tilstand. Vi er, som nevnt i en annen artikkel i denne serien,[1] opprørere i Guds bilde, falt og trenger restaurering. I kristne termer refererer frelse til denne gjenopprettelsen – å rette opp det som er galt. Hva frelse ikke er Før vi avklarer frelse i bibelske termer, vil det være nyttig å se på måter å “frelse” på som ikke er i tråd med kristen teologi. Den mest vanlige tilnærmingen er trolig arbeidsbasert. Som navnet antyder, er denne tilnærmingen til frelse avhengig av menneskelige gjerninger og hva vi kan gjøre for å redde oss selv. Men når det gjelder frelse er kristendommen Frelsersentrert, ikke selvsentrert: «For av nåde er dere frelst, ved tro – og dette ikke fra dere selv, det er Guds gave – ikke ved gjerninger, slik at ingen kan skryte» (Efeserne 2:8-9). Gode gjerninger er det naturlige resultatet av å følge frelsen gjennom Kristus. Frelsen er heller ikke universell, noe som betyr at ikke alle vil bli frelst. Dette betyr ikke at Gud ikke elsker alle. Han “ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til kunnskap om sannheten” (1 Timoteus 2:4). Men bare Kristus er «veien og sannheten og livet» (Johannes 14:6). Frelse finnes heller ikke i legalisme. Strengt overholdelse av en liste over gjøre og ikke gjøre er ikke hva kristen frelse handler om. Romerne 3:20 lyder: «Ingen skal bli erklært rettferdig i hans [Guds] øyne ved å holde loven; snarere, gjennom loven blir vi bevisst synd.» Vi mangler alle Guds herlighet (Rom 3:23). Noen tro hevder at frelse i bibelsk forstand ikke er nødvendig. I stedet brukes begreper som “åndelig frigjøring” eller “opplysning”. Mesteparten av tiden finnes dette i varianter av østlige verdenssyn som panteisme. Vanligvis er kjerneideen at mennesker bare trenger å innse at de er perfekte og guddommelige, noe som resulterer i “frelse”. Men vi er langt fra perfekte og innerst inne vet alle dette faktum. Gud finnes, men han er ikke oss og vi er ikke ham. Bibelsk frelse Hva er så bibelsk frelse? Det er ikke av verk, legalisme opplysning, og det er ikke universelt. Hva må vi da gjøre for å bli frelst? Det er viktig å huske på at frelse omfatter det Gud har gjort for oss, ikke hva vi kan gjøre for ham. Gud har tatt initiativet til sin forløsningsplan, og når ut til oss gjennom Kristus. Derfor er svaret på spørsmålet om frelse gitt av Paulus og Silas: “Tro på Herren Jesus …” (Apg 16:31). Det greske ordet som er oversatt med «tro» i avsnittet er pisteuo, som betyr «å tro, sette sin tro på, stole på, med en implikasjon av at handlinger basert på denne tilliten kan følge».[2] Tro omfatter altså mer enn bare å vite om Jesus. Man må også handle på denne kunnskapen, kombinere tro og tillit og handle ut fra den. Frelse innebærer også omvendelse – en oppriktig villighet til å radikalt endre vår oppførsel (se for eksempel Matteus 3:2; 4:17; Markus 6:12; Lukas 13:3-5; Apg 2:38). Det er en viss grad av ydmykhet som også kreves fra vår side for å underkaste oss Kristus og motta frelse. I historien om fangevokteren, for eksempel, blir vi fortalt at han “falt skjelvende for Paulus og Silas” (Apg 16:29). Han henvendte seg også til dem som «herrer», ved å bruke et uttrykk for respekt og anerkjenne autoriteten til Paulus og Silas i Kristus. Rollene er med andre ord snudd. I stedet for at de kristne fangene er under fangevokterens autoritet, er det fangevokteren som nå ydmykt underordner seg dem, og oppriktig søker Guds frelse. Frelse: Enkelt, men dypt Det kristne budskapet om frelse er enkelt nok for alle å forstå, men dypt nok til å innebære et livslangt studium. Frelse er i stor grad knyttet til andre aspekter av teologien, som betydningen av Kristi forsoning, den menneskelige tilstanden, Guds egenskaper som hans rettferdighet og hellighet, vår evige skjebne og mer. “Jesus er Herre” er en enkel troserklæring, men i forhold til frelse er det viktig å vite hvem Jesus er, hvem Han hevdet å være og hva det vil si å tro og følge Ham. Apostelen Paulus oppsummerte frelsesbudskapet – evangeliet – i 1. Korinterbrev 15, hvor han under guddommelig inspirasjon skrev: «Nå, brødre, jeg vil minne dere om evangeliet jeg forkynte for dere, som dere mottok og som dere på har tatt standpunkt. Ved dette evangelium er du frelst, hvis du holder fast ved det ordet jeg forkynte for deg. Ellers har du trodd forgjeves. For det jeg mottok, ga jeg dere videre som det viktigste: at Kristus døde for våre synder etter Skriften, at han ble begravet, at han ble oppreist på den tredje dag ifølge Skriften, og at han viste seg for Peter, og så til de tolv» (1 Korinterbrev 15:1-5). I dette avsnittet understreker Paulus Kristi bokstavelige død og oppstandelse, “for våre synder”, det bibelske grunnlaget for dette (som erkjenner Bibelens autoritet), og beviset gitt av Kristi mange opptredener etter oppstandelsen. Kristus: Frelsens sentrum Men vi forventes ikke å “bare tro” og bli frelst, uten noen appell til bevis eller grunn. Visst spiller tro en rolle i frelsen, men det er forskjell på blind tro og rettferdiggjort tro. Til og med Apostlenes gjerninger 1:3, for eksempel, observerer Kristus: «Etter sin lidelse viste han seg for disse mennene og ga mange overbevisende bevis på at han var i live», mens Paulus i Apostlenes gjerninger 26:25 uttaler at hans kristne tro er « sant og rimelig.” Da Paulus og Silas sa til fangevokteren: “Tro på Herren Jesus, og du skal bli frelst …” (Apg 16:31), forstår de Kristi sentralitet i frelsen. Ordet oversatt med «frelst» er belastet med dype teologiske implikasjoner, som betyr «å redde, redde, befri; å helbrede … å være i rett forhold til Gud, med den implikasjonen at tilstanden før frelse var en av alvorlig fare eller nød” [3] Kristi død og oppstandelse gir hver og en av oss en mulighet til frelse. Når er det rette tidspunktet å akseptere tilbudet hans? Som CS Lewis sa: “Nå, i dag, dette øyeblikket, er vår sjanse til å velge riktig side. Gud holder tilbake for å gi oss den sjansen. Det vil ikke vare evig. Vi må ta den eller la den være.”[4] [1] Se, “Mennesker: Opprørere i Guds bilde?” [2] NIV Exhaustive Concordance (Zondervan, 1999), elektronisk utgave. [3] Ibid. [4] CS Lewis, Mere Christianity (Macmillan, 1952), Bok II, kapittel 6, s. 66. Copyright 2009 Robert Velarde.