påske

Dette er bibelversene som snakker om påske

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Lukas 24 : 1 – 12
1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.
2 Da så de at steinen var rullet fra graven.
3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.
5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:
7 [189] ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»
8 Da husket de hans ord.
9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.
11 Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke.
12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.

1. Peter 1 : 3
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,

Jesaja 58 : 1 – 14
1 Rop av full hals, spar deg ikke! La stemmen runge som et horn! Fortell mitt folk om deres lovbrudd og Jakobs hus om deres synder.
2 De søker meg dag etter dag og ønsker å kjenne mine veier. De ligner et folk som gjør det som er rettferdig, og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud. De spør etter mine rettferdige lover og ønsker å være nær Gud.
3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster, hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?» Se, på fastedagen gjør dere som dere vil, dere driver alle arbeidsfolk hardt.
4 Se, når dere faster, blir det strid og trette og slagsmål med urettferdige never. Dere faster ikke slik i dag at stemmen deres kan høres i det høye.
5 [132] Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter HERRENS vilje?
6 Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker,
7 å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og HERRENS herlighet følge etter deg.
9 Da skal du kalle, og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
10 om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag.
11 HERREN skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.
12 Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner, Den som setter i stand veier så folk kan bo der.
13 Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og HERRENS helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord,
14 da skal du ha din lyst i HERREN. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For HERRENS munn har talt.

Romerne 1 : 4
4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Salmene 136 : 1 – 26
1 Pris HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn.
3 Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn.
4 Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn.
5 Han skapte himmelen med forstand, evig varer hans miskunn.
6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn.
7 Han skapte de store lysene, evig varer hans miskunn,
8 solen til å herske over dagen, evig varer hans miskunn,
9 månen og stjernene til å herske over natten, evig varer hans miskunn.
10 Han slo de førstefødte i Egypt, evig varer hans miskunn,
11 og førte Israel ut derfra, evig varer hans miskunn,
12 med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
13 Han kløvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn,
14 førte Israel tvers igjennom, evig varer hans miskunn,
15 og styrtet farao og hans hær ut i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
16 Han førte sitt folk i ørkenen, evig varer hans miskunn.
17 Han slo store konger, evig varer hans miskunn,
18 drepte veldige konger, evig varer hans miskunn,
19 amorittenes konge Sihon, evig varer hans miskunn,
20 kong Og i Basan, evig varer hans miskunn,
21 og ga deres land til eiendom, evig varer hans miskunn,
22 til eiendom for Israel, sin tjener, evig varer hans miskunn.
23 Han tenkte på oss da vi var fornedret, evig varer hans miskunn,
24 og rev oss ut av våre fienders vold, evig varer hans miskunn.
25 Han gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
26 Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn.

1. Korinter 15 : 42 – 44
42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.
43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet:

Apostlenes gjerninger 12 : 4
4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske.

Matteus 28 : 1 – 20
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.
3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.
4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.
5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!
7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ — Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.
9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.
10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
11 Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
12 Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger
13 og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov.
14 Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.»
15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem.
17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.
18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Lukas 24 : 36 – 39
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?
39 Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»

Jesaja 1 : 1 – 31
1 [1] Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2 Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4 Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5 Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6 Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7 Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8 Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9 Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10 [2] Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14 [3] Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15 Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20 Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21 Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22 Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23 Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24 [4] Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25 [5] Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26 Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27 Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28 Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29 [6] Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30 Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.

Johannes 20 : 1 – 18
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.
5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,
7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Disiplene gikk så hjem.
11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven.
12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.
15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
16 «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» — det betyr mester.
17 [92] Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.