kresne ånder

Dette er bibelversene som snakker om kresne ånder

1. Johannes 4 : 1
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.

1. Johannes 4 : 1 – 21
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
4 [10] Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.
15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

1. Korinter 14 : 1 – 40
1 Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.
2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?
8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?
9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften!
10 Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening.
11 Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.
12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!
13 Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det.
14 For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det.
15 Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16 [43] Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18 Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere.
19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.
20 Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.
21 Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?
24 Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;
25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere!
26 Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.
29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.
30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd,
33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier.
35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
36 Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?
37 Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.
38 [44] Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
39 Derfor, mine søsken: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

1. Johannes 4 : 1 – 6
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
4 [10] Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.

1. Korinter 12 : 1 – 31
1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.
2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.
13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.
14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den.
16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den.
17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?
18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det.
19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen?
20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp.
21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.
23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig;
24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære,
25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.
28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under?
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?
31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei:

1. Korinter 12 : 8 – 10
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.

1. Korinter 12 : 10
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.

1. Korinter 12 : 7 – 10
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.

1. Korinter 13 : 1 – 13
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

1. Korinter 12 : 1 – 11
1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.
2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

1. Korinter 12 : 11
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Markus 16 : 17 – 18
17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,
18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Galaterne 5 : 22
22 [29] Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,