kaleb

Dette er bibelversene som snakker om kaleb

Josva 14 : 6 – 15
6 Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva HERREN sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea.
7 Jeg var førti år gammel da Moses, HERRENS tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn.
8 Mine brødre som fulgte meg dit opp, tok motet fra folket, men jeg holdt meg trofast til HERREN min Gud.
9 Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal være din og dine barns eiendom for alltid fordi du holdt deg trofast til HERREN min Gud.»
10 Se, HERREN har nå, slik han lovet, latt meg leve i disse førtifem årene, helt fra han ga Moses dette løftet mens Israel vandret i ørkenen, og fram til denne dag. Og se, jeg er i dag åttifem år.
11 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft til å kjempe er den samme nå som da, både til å dra ut og til å komme hjem.
12 Så la meg nå få dette fjellandet som HERREN lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje HERREN vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet.
13 Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og ga ham Hebron til eiendom.
14 Derfor er Hebron hans slekts eiendom den dag i dag, fordi kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, holdt seg trofast til HERREN, Israels Gud.
15 Hebron het tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene. Og landet fikk hvile fra krigen.

4. Mosebok 14 : 24
24 Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.

Josva 14 : 7 – 10
7 Jeg var førti år gammel da Moses, HERRENS tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn.
8 Mine brødre som fulgte meg dit opp, tok motet fra folket, men jeg holdt meg trofast til HERREN min Gud.
9 Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal være din og dine barns eiendom for alltid fordi du holdt deg trofast til HERREN min Gud.»
10 Se, HERREN har nå, slik han lovet, latt meg leve i disse førtifem årene, helt fra han ga Moses dette løftet mens Israel vandret i ørkenen, og fram til denne dag. Og se, jeg er i dag åttifem år.

4. Mosebok 32 : 11 – 13
11 Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, og som er tjue år eller mer, skal se landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast
12 [77] — ingen unntatt Kaleb, sønn av Jefunne av Kenas’ slekt, og Josva, sønn av Nun. For de har fulgt HERREN trofast.
13 Og HERRENS vrede flammet opp mot Israel, så han lot dem flakke omkring i ørkenen i førti år, helt til det døde ut, hele det slektsleddet som hadde gjort det som var ondt i HERRENS øyne.

4. Mosebok 26 : 63 – 65
63 Dette er de som ble mønstret da Moses og presten Elasar mønstret israelittene på slettene i Moab, ved Jordan, midt imot Jeriko.
64 Blant disse var det ingen igjen av dem som ble mønstret da Moses og presten Aron mønstret israelittene i Sinai-ørkenen.
65 For HERREN hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen. Av dem var ingen igjen, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

4. Mosebok 14 : 30
30 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i — ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Josva 15 : 13 – 16
13 Josva ga Kaleb, Jefunnes sønn, en del av landet blant Judas etterkommere, slik HERREN hadde sagt til Josva. Han ga ham Kirjat-Arba, som var oppkalt etter anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron.
14 Kaleb tok landet til de tre anakittene som kom derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.
15 Derfra dro han ut mot innbyggerne i Debir. Debir het før i tiden Kirjat-Sefer.
16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.»

4. Mosebok 13 : 6
6 for Judas stamme Kaleb, sønn av Jefunne;

4. Mosebok 14 : 6 – 9
6 [32] Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine
7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land.
8 Om han har sin glede i oss, fører HERREN oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9 Gjør bare ikke opprør mot HERREN! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»

4. Mosebok 13 : 26 – 30
26 De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem frukten de hadde med fra landet.
27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der.
28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter.
29 I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellet bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.»
30 Kaleb roet ned folket foran Moses. «Kom, så går vi opp og inntar landet!» sa han. «Vi kommer helt sikkert til å seire over dem!»

4. Mosebok 14 : 38
38 Av de mennene som dro for å utforske landet, overlevde bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn.