hester

Dette er bibelversene som snakker om hester

Job 39 : 19 – 25
19 Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne, frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte.
20 For Gud nektet den visdom, ga den ingen forstand.
21 Men når den flakser opp i været, skratter den av hest og rytter.
22 Kan du gi hesten styrke, kle dens nakke med man,
23 la den springe som gresshoppen? Den vrinsker stolt og skremmende.
24 Den skraper i marken, yr av kraft, så farer den fram mot våpnene.
25 Den ler av redselen, frykter aldri og snur ikke når den møter sverd.

Ordspråkene 21 : 31
31 Hesten gjøres klar til stridens dag, men det er HERREN som gir seier.

Habakkuk 1 : 8
8 Raskere enn leoparder er hestene deres, villere enn ulver i ødemarken. Rytterne deres jager av sted, rytterne kommer fra det fjerne, de flyr som ørnen på jakt etter føde.

Jakob 3 : 3
3 Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten.

Salmene 20 : 6 – 7
6 så vi kan juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. Måtte HERREN oppfylle alle dine bønner!
7 [30] Nå vet jeg at HERREN berger den han har salvet. Han svarer ham fra sin hellige himmel, gjør storverk og frelser med sin høyre hånd.

Sakarja 6 : 1 – 7
1 Igjen løftet jeg øynene. Jeg så, og se! — fire vogner dro ut mellom to fjell, fjellene var av bronse.
2 Foran den første vognen var det røde hester, foran den andre vognen svarte hester.
3 Foran den tredje vognen var det hvite hester, foran den fjerde vognen flekkete, sterke hester.
4 Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, herre?»
5 Engelen svarte: «Dette er himmelens fire vinder, som farer ut etter at de har trådt fram for ham som er herre over hele jorden.
6 Vognen med de svarte hestene drar mot landet i nord, og de hvite drar etter dem. De flekkete drar mot landet i sør.»
7 Så dro de sterke hestene ut, ivrige etter å fare omkring på jorden. Da sa han: «Av sted! Dra omkring på jorden!» Så dro de omkring på jorden.

Johannes’ åpenbaring 19 : 11 – 21
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid!
18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

Ordspråkene 26 : 3
3 Svepe til hesten, tømmer til eselet og ris til dårenes rygg!

Job 39 : 19 – 24
19 Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne, frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte.
20 For Gud nektet den visdom, ga den ingen forstand.
21 Men når den flakser opp i været, skratter den av hest og rytter.
22 Kan du gi hesten styrke, kle dens nakke med man,
23 la den springe som gresshoppen? Den vrinsker stolt og skremmende.
24 Den skraper i marken, yr av kraft, så farer den fram mot våpnene.

Jeremia 46 : 4
4 Sel på, stig til hest, dere ryttere, still opp med hjelmene på, gjør spydene blanke, ta brynjene på!

Jesaja 63 : 13
13 han som lot dem gå gjennom dypene som hesten gjennom ørkenen? De snublet ikke.

Job 39 : 21 – 24
21 Men når den flakser opp i været, skratter den av hest og rytter.
22 Kan du gi hesten styrke, kle dens nakke med man,
23 la den springe som gresshoppen? Den vrinsker stolt og skremmende.
24 Den skraper i marken, yr av kraft, så farer den fram mot våpnene.

Salmene 20 : 7
7 [30] Nå vet jeg at HERREN berger den han har salvet. Han svarer ham fra sin hellige himmel, gjør storverk og frelser med sin høyre hånd.

Dommerne 5 : 22
22 Da dundret det av hestehover, av hingster i galopp, i galopp!

Jesaja 5 : 28
28 Pilene er kvesset og hver bue spent, hestehovene er som flint og vognhjulene som virvelvind.

2. Kongebok 2 : 11
11 Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.

Høysangen 1 : 9
9 Jeg vil ligne deg med en hoppe mellom faraos vogner, min elskede.

1. Kongebok 4 : 26
26 Salomo hadde førti tusen stallplasser til sine vognhester og tolv tusen ryttere.

Johannes’ åpenbaring 19 : 11 – 16
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.

5. Mosebok 20 : 1 – 232

1 Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For HERREN din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
2 Når dere stiller opp til kamp, skal presten stige fram og tale til krigsfolket.
3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag går dere til strid mot fiendene deres. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke grepet av redsel, la dere ikke skremme av dem!
4 For det er HERREN deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.»
5 Så skal tilsynsmennene tale til krigsfolket og si: «Er det noen som har bygd seg et nytt hus, men ikke vigslet det ennå, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal vigsle det om han faller i krigen.
6 Er det noen som har plantet en vinmark, men ennå ikke tatt den i bruk, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta vinmarken i bruk om han faller i krigen.
7 Og er det noen som har bundet seg til en kvinne, men ennå ikke tatt henne til ekte, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta henne til ekte om han faller i krigen.»
8 Tilsynsmennene skal fortsette og si til krigsfolket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, så ikke også hans våpenbrødres hjerte skal smelte bort.»
9 Når så tilsynsmennene er ferdige med å tale til krigsfolket, skal de velge ut hærførere.
10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred.
11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg.
12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen.
13 HERREN din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd.
14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som HERREN din Gud gir deg.
15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her.
16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som HERREN din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve.
17 [35] Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik HERREN din Gud har befalt deg.
18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot HERREN deres Gud.
19 Når du er i krig med en by og må beleire den i lang tid før du kan innta den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å bruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hugge dem ned. Er trærne på marken mennesker, så du må beleire dem også?
20 Bare når du er sikker på at trærne ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge dem. Du kan hugge dem ned og bruke dem til å bygge stillinger for å beleire den byen som er i krig med deg, helt til den faller.