fordømmelse

Dette er bibelversene som snakker om fordømmelse

Romerne 8 : 1
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Romerne 2 : 1 – 29
1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,
2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.
3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.
9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.
13 For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige.
14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.
15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.
16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud,
18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven.
19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,
20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet.
21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres?
23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.
24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.
25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.
26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret?
27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret.
28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen.
29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Johannes 3 : 17
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Jesaja 35 : 3 – 6
3 Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke!
4 Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere.
5 Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp.
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken.

Salmene 40 : 11 – 12
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet, jeg talte om din trofasthet og frelse. Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet i den store forsamlingen.
12 HERRE, du vil ikke holde din barmhjertighet tilbake. Din miskunn og din sannhet skal alltid beskytte meg.

Johannes’ åpenbaring 22 : 3 – 4
3 Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.
4 De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne.

Romerne 8 : 34
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

1. Tessaloniker 4 : 15 – 16
15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn.
16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.

Romerne 4 : 1 – 25
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han?
2 [11] Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.
8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.
9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
10 Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
14 Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
15 Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16 Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
19 Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble han regnet som rettferdig.
23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Markus 7 : 20 – 23
20 Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.
21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord,
22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.
23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»