drama

Dette er bibelversene som snakker om drama

Galaterne 5 : 15
15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!

Galaterne 5 : 16 – 17
16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.
17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil.

Filipperne 3 : 16
16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

Esekiel 18 : 20
20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett.

2. Mosebok 20 : 5
5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,

Esekiel 4 : 4 – 8
4 Legg deg så på din venstre side og legg Israels skyld over på den. Like mange dager som du ligger slik, skal du bære israelittenes skyld.
5 Like mange år som de har syndet, like mange dager lar jeg deg få, tre hundre og nitti dager. Så lenge skal du bære Israels skyld.
6 Når du er ferdig med disse dagene, skal du legge deg igjen, nå på høyre side, og bære Judas skyld. I førti dager, én dag for hvert år, lar jeg deg bære den.
7 Vend så ansiktet mot det beleirede Jerusalem! Med bar arm skal du profetere mot byen!
8 Se, jeg binder deg fast med tau så du ikke kan snu deg fra side til side før du er ferdig med de dagene du skal beleire byen.

Salmene 23 : 1 – 6
1 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 [37] Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Forkynneren 1 : 1 – 18
1 [1] Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
2 [2] Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig — alt er forgjeves!
3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen?
4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme.
5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp.
6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen.
7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne.
8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss.
11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel, i Jerusalem.
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke og granske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er et ondt strev Gud har gitt menneskene å plage seg med.
14 [3] Jeg betraktet hver gjerning som blir gjort under solen. Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp. Det som mangler, kan ingen telle.
16 Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har vunnet større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap.
17 Jeg la meg på hjertet å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
18 For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.