bryllupsmiddagen til lammet

Dette er bibelversene som snakker om bryllupsmiddagen til lammet

Johannes’ åpenbaring 19 : 9
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Johannes’ åpenbaring 19 : 7 – 9
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Johannes’ åpenbaring 19 : 7
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,

Matteus 22 : 1 – 14
1 Igjen talte Jesus til dem i lignelser:
2 «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin.
3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.
4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’
5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning.
6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel.
7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.
8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige.
9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’
10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær.
12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Johannes’ åpenbaring 19 : 6 – 9
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»

Johannes 14 : 3
3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

Johannes’ åpenbaring 19 : 14
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.

Matteus 25 : 1 – 13
1 [128] Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

1. Korinter 6 : 9
9 [24] Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,

Johannes’ åpenbaring 19 : 5 – 21
5 Og fra tronen lød det en røst: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!»
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
10 Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid!
18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

Matteus 25 : 1 – 46
1 [128] Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 [129] En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Johannes’ åpenbaring 19 : 8
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.

Judas 1 : 14
14 [4] Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall

Johannes’ åpenbaring 21 : 1 – 27
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
6 [53] Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave.
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.»
10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud.
11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis.
12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer.
13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest.
14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.
15 Han som talte med meg, hadde en målestang av gull. Med den skulle han måle byen og dens porter og murer.
16 [54] Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var 12 000 stadier lang og like bred og høy.
17 [55] Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål.
18 Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass.
19 Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd,
20 den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.
21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.
22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel.
23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys.
24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit.
25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der.
26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den.
27 Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet.