betydningen av ekteskapet

Dette er bibelversene som snakker om betydningen av ekteskapet

Efeserne 5 : 25 – 32
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.
30 [22] For vi er lemmer på hans kropp.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.

3. Mosebok 18 : 22
22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

1. Mosebok 2 : 18 – 25
18 Da sa HERREN Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»
19 HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.
20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt.
22 Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 [14] Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.

Matteus 19 : 1 – 30
1 Da Jesus hadde fullført denne talen, brøt han opp fra Galilea og kom til Judea-landet bortenfor Jordan.
2 En mengde mennesker fulgte ham, og han helbredet dem der.
3 Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?»
4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’
6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?»
8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»
10 Disiplene sa da til ham: «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.»
11 Men han svarte: «Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt.
12 [103] For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»
13 De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene viste dem bort.
14 Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.»
15 Og han la hendene på dem. Så dro han bort derfra.
16 Det kom en mann til ham og spurte: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
17 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Én er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!»
18 «Hvilke?» spurte han. Jesus svarte: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
19 du skal hedre far og mor, og du skal elske din neste som deg selv.»
20 «Alt dette har jeg holdt», svarte den unge mannen. «Hva er det da jeg mangler?»
21 [104] Jesus sa til ham: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22 Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
23 Jesus sa til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket.
24 Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?»
26 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
27 Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?»
28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.
29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv.
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

Efeserne 5 : 31
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

1. Mosebok 2 : 24
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Efeserne 5 : 31 – 32
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.

Efeserne 5 : 22 – 33
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.
30 [22] For vi er lemmer på hans kropp.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Hebreerne 13 : 4
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

Matteus 19 : 4 – 5
4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’

Efeserne 5 : 25
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,

5. Mosebok 22 : 13 – 21
13 Det kan hende at en mann gifter seg med en kvinne og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne.
14 Han kommer med beskyldninger og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, oppdaget jeg at hun ikke var jomfru.»
15 Da skal jentas far og mor ta tegnet på at hun var jomfru, og bringe det til de eldste i byporten.
16 Jentas far skal si til de eldste: «Jeg lot denne mannen få min datter til kone, men nå har han fått uvilje mot henne.
17 Og nå kommer han med beskyldninger mot henne og sier at han ikke fant noe tegn på at hun var jomfru. Men her er min datters jomfrutegn!» Så skal de bre kledet ut for de eldste i byen.
18 Da skal de eldste i denne byen gripe mannen. De skal straffe ham
19 og ilegge ham en bot på hundre sjekel sølv og gi dem til jentas far fordi mannen har satt ut et ondt rykte om en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone, og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenta var jomfru,
21 da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel. For hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

Romerne 13 : 8 – 10
8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.

1. Mosebok 2 : 23
23 [14] Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»

1. Korinter 6 : 9
9 [24] Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,

1. Korinter 7 : 1 – 16
1 [26] Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.
3 Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham.
4 Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.
5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.
6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.
16 For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone?