Dette er bibelversene som snakker om vaktmann på veggen
Esekiel 3 : 17 – 19
17 [9] Menneske, jeg setter deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
18 Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø» og du ikke advarer ham, ikke taler slik at han blir advart mot sin urette vei så han kan leve, da skal den urettferdige dø for sin synd. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd.
19 Om du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett, fra sin urette vei, da skal han dø for sin synd. Men du har berget livet.
Jesaja 62 : 6
6 Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller HERREN, ikke unn dere ro!
Esekiel 33 : 6
6 Det kan hende at vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart. Når sverdet kommer og tar livet av en av dem, skjer det på grunn av skylden hans. Men blodet hans vil jeg kreve av vaktmannens hånd.
Amos 3 : 7
7 Nei, Herren GUD gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene.
Esekiel 33 : 1 – 33
1 HERRENS ord kom til meg:
2 Menneske, tal til folket ditt og si: Når jeg lar sverd komme over et land, vil folket der ta en av sine egne og sette ham til vaktmann.
3 Når han ser sverdet komme over landet, blåser han i hornet og advarer folket.
4 Hvis noen som hører hornsignalet, ikke lar seg advare og sverdet kommer og tar ham, skal blodet hans komme over hans eget hode.
5 Han hørte hornsignalet, men lot seg ikke advare. Derfor skal blodet hans komme over ham selv. Om han hadde latt seg advare, hadde han berget livet.
6 Det kan hende at vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart. Når sverdet kommer og tar livet av en av dem, skjer det på grunn av skylden hans. Men blodet hans vil jeg kreve av vaktmannens hånd.
7 Du menneske, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
8 Når jeg sier til en urettferdig: «Du urettferdige, du skal dø» og du ikke advarer ham mot det livet han fører, da skal han dø på grunn av sin skyld. Men blodet hans vil jeg kreve av din hånd.
9 Om du advarer den urettferdige for at han skal vende om fra sin vei, og han likevel ikke vender om, da skal han dø på grunn av sin skyld. Men du har berget livet.
10 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?»
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren GUD, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12 Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder.
13 Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø.
14 Når jeg sier om den urettferdige: «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,
15 da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt.
16 Ingen av de syndene han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve.
17 Nå vil vel folket ditt si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.
18 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør det onde, skal han dø på grunn av det.
19 Og når den urettferdige vender seg bort fra sin urett og gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.
20 Dere sier at Herren ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.
21 [106] Det var i det tolvte året etter at vi ble bortført, på den femte dagen i den tiende måneden. Da kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er tatt.»
22 HERRENS hånd var over meg kvelden før flyktningen kom. Den åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen. Munnen ble åpnet, jeg var ikke stum lenger.
23 HERRENS ord kom til meg:
24 Menneske, de som bor blant disse ruinene i Israels land, de sier: «Abraham var bare én, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»
25 Derfor, si til dem: Så sier Herren GUD: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene til avgudene deres, dere utøser blod, og så skulle dere få landet i eie?
26 Dere stoler på sverdet, dere gjør avskyelige ting, dere krenker hverandres kvinner, og så skulle dere få landet i eie?
27 Du skal si til dem: Så sier Herren GUD: Så sant jeg lever, de som er blant ruinene, skal falle for sverd. Den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyr, og de som holder til i grotter og huler, skal dø av pest.
28 Jeg legger landet øde og brakk, det blir slutt på den stolte makten. Israels fjell skal ligge øde, ingen skal ferdes der.
29 De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg legger landet øde og brakk på grunn av alt det avskyelige de har gjort.
30 Du menneske! De av folket ditt som snakker om deg langs husveggene og i døråpningene, sier seg imellom, den ene til den andre: «Kom og hør hva det er for et ord som går ut fra HERREN.»
31 Så kommer folket mitt til deg i flokk og følge og setter seg foran deg. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. For de lever etter løgnen i sin egen munn, og hjertet deres går etter urett vinning.
32 Se, du er for dem lik en som synger kjærlighetsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem.
33 Men når det kommer — se, det kommer — da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.
Romerne 16 : 17
17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!
Lukas 21 : 36
36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
2. Korinter 2 : 11
11 [11] så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.
Johannes’ åpenbaring 17 : 1 – 18
1 [46] En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann.
2 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»
3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri.
5 På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»
6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Full av undring så jeg henne.
7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn.
8 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme.
9 [47] Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger.
10 Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund.
11 Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte.
12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time.
13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret.
14 De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»
15 Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.
16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt.
18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»
Efeserne 5 : 14
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
Johannes’ åpenbaring 3 : 8
8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.
Efeserne 6 : 12
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
1. Korinter 12 : 28
28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
Hebreerne 13 : 17
17 Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
2. Korinter 2 : 17
17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
Johannes’ åpenbaring 9 : 1 – 21
1 Den femte engelen blåste i basunen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen.
2 Og da den åpnet brønnen, steg det røyk opp, som røyken fra en stor ovn, så solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.
3 Ut av røyken kom det gresshopper som spredte seg over jorden, og de fikk samme makt som skorpionene på jorden.
4 [30] Det ble sagt til dem at de ikke måtte skade gresset på jorden eller noe annet grønt og ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på pannen.
5 De fikk ikke lov til å drepe dem, men skulle pine dem i fem måneder. Og den pinen var som pinen når et menneske blir stukket av en skorpion.
6 I de dagene kommer menneskene til å søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal flykte fra dem.
7 Gresshoppene så ut som hester rustet til krig. På hodet hadde de noe som lignet kranser av gull, og ansiktene var som menneskeansikter.
8 Håret deres var som kvinnehår, tennene deres var som løvetenner,
9 og brystet deres var som brystpanser av jern. Larmen av vingene deres var som larmen av mange hester og vogner som stormer fram til kamp.
10 De hadde haler med brodd som skorpioner, og i halene deres lå makten til å plage menneskene i fem måneder.
11 [31] Til konge over seg hadde de avgrunnens engel, han som på hebraisk heter Abaddon og på gresk Apollyon.
12 Det første ve-ropet er nå over. Men se, det kommer enda to etter dette.
13 Den sjette engelen blåste i basunen. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Guds ansikt.
14 [32] Røsten sa til den sjette engelen, som hadde basunen: «Løs de fire englene som står bundet ved Eufrat, den store elven.»
15 Og de fire englene ble løst, de som sto klar og ventet på denne timen, denne dagen, denne måneden, dette året, for å drepe tredjedelen av menneskene.
16 Tallet på ryttere i hæren deres var tjue tusen ganger ti tusen — jeg hørte tallet på dem.
17 Og i mitt syn så hestene og rytterne deres slik ut: Mennene hadde brystpanser, farget som ild, hyasint og svovel. Hestene hadde hoder som løver, og ut av munnen på hestene sto ild, røyk og svovel.
18 En tredjedel av menneskene ble drept av disse tre plagene, av ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen på hestene.
19 For makten deres ligger i munnen, men også i halene. For halene deres ligner ormer med hoder, og med dem gjør de skade.
20 Men resten av menneskene, de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå.
21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.
Romerne 10 : 8 – 13
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.
12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
1. Johannes 4 : 1
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
Jesaja 30 : 10
10 De sier til seerne: «Ikke se!» og til profetene: «Ikke bring oss syner om det som er rett! Si oss glatte ord, bring oss illusjoner.
Leave a Reply