unnfange en baby

Dette er bibelversene som snakker om unnfange en baby

Salmene 127 : 3
3 Barn er en gave fra HERREN, livsfrukt er en lønn.

2. Mosebok 23 : 26
26 Ingen kvinne i landet ditt skal miste barn eller være ufruktbar. Jeg skal fylle dine dagers mål.

Jesaja 7 : 14
14 [20] Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

1. Mosebok 1 : 28
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»

Johannes 1 : 3
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til

Jesaja 66 : 9
9 Skulle jeg åpne morslivet uten å sette fødselen i gang? sier HERREN. Eller sette fødselen i gang og så stanse den? sier din Gud.

Kolosserne 1 : 17
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Malaki 2 : 15
15 [5] Er det ikke én som har skapt alt? Både kropp og ånd er hans. Og hva søker denne ene? En guddommelig slekt. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!

Salmene 128 : 1 – 4
1 En sang ved festreisene. Salig er den som frykter HERREN og går på hans veier.
2 Du får nyte frukten av ditt strev. Salig er du, det skal gå deg vel.
3 Din kone er som en fruktbar vinstokk inne i ditt hus, barna er som unge oliventrær rundt bordet.
4 Ja, slik blir en mann velsignet når han frykter HERREN.

2. Korinter 5 : 17
17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Matteus 5 : 18
18 [22] Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå — før alt er skjedd.

Jesaja 43 : 25
25 Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke.

Jesaja 40 : 8
8 Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

2. Korinter 1 : 3 – 5
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!
4 Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
5 For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.

Lukas 1 : 26 – 37
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 [9] til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 [10] Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 [11] Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»

1. Mosebok 38 : 1 – 30
1 [159] På den tid dro Juda bort fra brødrene sine og slo seg ned hos en mann i Adullam som het Hira.
2 Der fikk han se datteren til en kanaaneer som het Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne.
3 Hun ble med barn og fødte en sønn. Han kalte ham Er.
4 Så ble hun med barn igjen og fødte en sønn. Hun kalte ham Onan.
5 [160] Siden fikk hun enda en sønn. Hun kalte ham Sjela. Da han ble født, var Juda i Kesib.
6 Juda tok en kone til Er, den førstefødte sønnen sin. Hun het Tamar.
7 Men Er, Judas førstefødte, var ond i HERRENS øyne, og HERREN tok livet hans.
8 [161] Da sa Juda til Onan: «Gå inn til din brors kone og gjør din plikt som svoger, så du kan skaffe din bror etterkommere.»
9 Men Onan visste at etterkommerne ikke ville bli hans. Når han gikk inn til sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden for ikke å gi broren etterkommere.
10 Men det Onan gjorde, var ondt i HERRENS øyne, og han tok livet hans også.
11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Du må bo som enke i din fars hus til min sønn Sjela er blitt voksen.» For han tenkte: «Bare ikke han også dør slik som brødrene sine.» Så dro Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
12 [162] Lang tid gikk. Så døde Sjuas datter, Judas kone. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til saueklipperne i Timna sammen med sin venn Hira fra Adullam.
13 Det ble fortalt Tamar at svigerfaren hennes var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine.
14 Da tok hun av seg enkeklærne og dekket seg med et slør som hun svøpte om seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun hadde sett at Sjela var blitt voksen, likevel var hun ikke blitt hans kone.
15 Da Juda fikk se henne, tenkte han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet.
16 Han gikk bort til henne i veikanten og sa: «Kom, la meg få gå inn til deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får komme inn til meg?»
17 Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av småfeet.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!»
18 [163] «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet ditt og snoren, og staven du har i hånden.» Han ga henne det. Så fikk han komme inn til henne, og hun ble med barn.
19 Hun sto opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.
20 Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for å få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke.
21 [164] Han spurte folket på stedet: «Hvor er den tempelprostituerte kvinnen i Enajim, hun som satt i veikanten?» De svarte: «Det har ikke vært noen prostituert kvinne her.»
22 Han kom tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, dessuten sa folket på stedet at det ikke hadde vært noen tempelprostituert kvinne der.»
23 Da sa Juda: «La henne beholde pantet, så blir vi ikke til skamme. Se, jeg sendte henne dette kjeet, men du fant henne ikke.»
24 Tre måneder senere ble det fortalt til Juda: «Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor og er med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!»
25 Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Jeg er med barn med den mannen som eier alt dette. Se etter hvem det er som eier dette seglet, snorene og staven!»
26 Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er i sin gode rett mot meg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne.
27 Da tiden kom og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i morslivet hennes.
28 Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok hånden, bandt en skarlagenrød tråd om den og sa: «Han kom først.»
29 [165] Men så trakk han tilbake hånden, og broren kom ut. Da sa hun: «Hvordan er det du bryter deg fram?» Så kalte de ham Peres.
30 Siden kom broren, han som hadde den skarlagenrøde tråden om hånden. Ham kalte de Serah.

Markus 2 : 5 – 7
5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv:
7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én — det er Gud?»